Det Norske Akademis Ordbok

jesidi

jesidi 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; jesidien, jesidier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jesidien
ubestemt form flertall
jesidier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jesi:´di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra persisk
BETYDNING OG BRUK
religion
 medlem av et kurdisk religionssamfunn med en svært gammel, monoteistisk tro som bl.a. bærer i seg elementer av sufisme og zoroastrisme, hvor troen på en fallen (og siden benådet) engel i form av en påfugl står sentralt
SITATER
  • jf.
     
    «Men for mig [er landet lukket] – mumlede den gustne bulme – Jeg er en jezide; jeg dyrker djævelen, det onde princip.»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 416)
     | med henspilling på at jesidiene gjennom århundrene er blitt anklaget for å være djevledyrkere
  • flere byer der jezidiene bor [ble] utsatt for terrorangrep
     (Aftenposten 19.03.2009/10)
  • religionen er blitt misforstått i retning av at jesidiene er djeveldyrkere. De har derfor blitt forfulgt og forsøkt tvangsomvendt til Islam
     (aftenposten.no 22.12.2015)
  • en jesidi som gifter seg med en utenfra, kan ikke lenger kalle seg jesidi
     (Pål Kristian Eriksen Nye språk i Norge 107 2019)
  • mange jesidier blir drept av [terrororganisasjonen] IS eller dør på flukt mot trygghet
     (Kristin Gregers Eriksen et al. Arena 6. Samfunnsfag 210 2021)