Det Norske Akademis Ordbok

bøffel

bøffel 
substantiv
BØYNINGen; bøffelen, bøfler
UTTALE[bø´f:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk buffel, middelhøytysk büffel, fra middelalderlatin bufalus, av latin bubalus, fra sengresk boubalos 'bøffel', trolig med tilknytning til bous 'okse'
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fellesbetegnelse for en gruppe klovdyr i oksefamilien
SITATER
  • alt trampedes småt under bøffelens skoede hov
     (Henrik Ibsen Digte 137 1875)
  • på den andre siden av ekvator sover ennå bøflene i åpne, ville landskap
     (Elin Brodin Den europeiske Dødebok 101 1992)
UTTRYKK
afrikansk bøffel
stort, afrikansk klovdyr i oksefamilien med kraftige horn
; kafferbøffel
 | vitenskapelig navn Syncerus caffer
asiatisk bøffel
viltlevende asiatisk klovdyr i oksefamilien med store horn (som kan måle opptil to meter mellom hornspissene)
 | vitenskapelig navn Bubalus arnee
; jf. vannbøffel
1.1 
muntlig
 amerikansk bison
SITAT
  • bøfler på flukt over den amerikanske prærien
     (Toril Brekke Ibsens røde lykt 290 1996)
2 
mest muntlig
 grov, taktløs person
SITATER
  • Håvard var en utlending i dette landet, en bøffel av en fremmed. Han hadde alt gjort ubotelig skandale hos Ingers tante ved å argumentere for en kraftig oppmyking av abortloven
     (Atle Næss Østre linje 323 1994)
  • skulle han være lik den autoritære bøffelen, den stupide og enøyde høyremannen?
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)
3 
handleveske, handlebag av bøffellær
SITAT
  • de … forvarte flaskene vel i «bøfler» eller vesker
     (Fædrelandsvennen 23.07.1942/2)