Det Norske Akademis Ordbok

flyktning

flyktning 
substantiv
BØYNINGen; flyktningen, flyktninger
UTTALE[fly`ktniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av foreldet flyktling, fra tysk Flüchtling, etter mønster av ord avledet med suffikset -ning; til flykte
BETYDNING OG BRUK
person som har måttet flykte fra sitt hjemland
; person som flykter, er på flukt
 | jf. klimaflyktning, skatteflyktning
EKSEMPEL
  • politiske flyktninger
SITATER
  • jeg er en flygtning fra de dødes dale
     (Henrik Ibsen Catilina 84 1875)
  • jf. boktittelen
     
    En flyktning krysser sitt spor
     (Aksel Sandemose 1933)
  • man blir ømskinnet og lyssky, señor, det tar på kreftene å være flyktning
     (Max Mauser En hai følger båten 18 1939)
  • Raimo og Ritva … er søsken og de er fra Finland. De kom til Sverige som flyktninger under krigen, da russerne bombet Finland
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • en viktig jobb var å eskortere flyktninger til Oslo slik at de kunne komme seg videre til Sverige
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 320 2020)
  • over halvparten av alle innvandrerkvinner har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening, mens rundt en tredel har kommet som flyktninger
     (Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse 87 2023)