Det Norske Akademis Ordbok

lord

lord 
substantiv
BØYNINGen; lorden, lorder
UTTALE[lå:rd], [lår-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk lord, grunnbetydning 'brødvokter', av angelsaksisk hlaford 'husherre', av hlaf 'leiv' og en avledning av weardian 'vokte'
BETYDNING OG BRUK
1 
(tittel for) engelsk høyadels- (eller embets)mann
 | jf. lady og lakselord
EKSEMPEL
  • lordenes hus
     | overhuset i det engelske parlament
SITATER
  • lorden, med lady og barn i arm, kom agter
     (Henrik Ibsen Digte 94 1875)
  • [fiskeren er] saa fornøiet som en lord paa sit slot
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 11 1865)
  • fremførelsen gjorde et mektig inntrykk på lordens artistiske og følsomme sinn
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 90 1969)
  • de betitlede lordene i Overhuset
     (Richard Herrmann Victoria 73 1987)
  • lordene og baronene hadde innhentet den onde Johan uten land på flukt
     (Gerd Brantenberg Ved fergestedet 160 1985)
2 
sjelden, kollektivt
 engelske turister
SITAT
  • dampskib gik nu hver dag ud og ind fjorden med lord
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 110 1897)