vike
verb
MODERAT BOKMÅLvikte, vikt, viking 
preteritum
vikte
perfektum partisipp
vikt
verbalsubstantiv
viking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`kə]
ETYMOLOGI
kausativ til vike
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt, om rytter eller kusk
(ved et kort rykk i tømmene) styre, kjøre (hest) til siden
SITATER
-
Hollas vigte hesten op veien til prestegaarden
-
jf.du vil altid bli kjørt og viget af disse humane argumenterne| ledet, påvirket
-
nu vikte han hesten sin ind paa en sidesti
-
han viker [hesten] rundt
-
[han] viket hesten ut i gaten
2
nå sjelden
vigge
; vikke
SITATER
-
[sagen] er skjerpet og viket på vanlig måte
-
en sag files og vikes