Det Norske Akademis Ordbok

vike

Likt stavede oppslagsord
vike 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvek, veket, viking
preteritum
vek
perfektum partisipp
veket
verbalsubstantiv
viking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt víka, víkja, víkva; se også vike
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra)
; gi etter (for)
1.1 
gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som kommer mot en)
1.2 
især i adjektivisk presens partisipp; især om blikk, øyne
 unnvike
1.3 
i adjektivisk presens partisipp
 økonomi, nå sjelden, om kurs, verdipapir
 synkende, nedadgående (i verdi)
2 
bøye av
; dreie
3 
(gradvis, langsomt) fjerne seg fra
3.1 
gradvis, langsomt trekke seg tilbake, forsvinne, bli borte
4 
litterært, nå sjelden bortsett fra i faste uttrykk; med direkte objekt (i forbindelse hvor verbet opprinnelig har styrt et substantiv i dativ for å uttrykke en fjernelse fra det som substantivet betegner)
 (nødtvungent) oppgi, avstå, forlate (eiendom, plass e.l.)
4.1 
sjelden
 gå til side for
; gå av veien for
1 
(måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra)
; gi etter (for)
EKSEMPEL
  • vike for overmakten
SITATER
  • [de] fikk fienders hærer til å vike
     (Hebr 11,34; 2011: slo fiendtlige hærer på flukt)
  • naar sønnen triner op, maa fad’ren vige til en større himmel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 205)
  • det er perserne, herre! Vore rækker viger
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 497 1873)
  • hvo sejr vil fange, får ej vige
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 99)
  • overført
     
    rundt omkring dem viger mørket for en lysning klar
     (Henrik Ibsen Catilina 101 1875)
  • overført
     
    jeg eller løgnen – en af os skal vige!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 109 1873)
  • [i 1864 måtte danskene] bløde og vike og lide nederlag
     (Tidens Tegn 1914/66/1/5 Sven Elvestad)
  • overført
     
    retten maatte vige for magten
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 457 1917)
  • jeg skal vike … naar jeg gaar herfra, er det for at nedlægge mit embede
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 247)
  • de russiske hærene som vek unna [for Napoleon]
     (Sverre Steen 1814 28 1951)
UTTRYKK
på vikende front
som etter hvert blir trengt tilbake, får mindre betydning e.l.
; som er i ferd med å måtte gi tapt
  • [troen på Gud] var på vikende front
     (Vårt Land 1951/236/3/6)
  • også i spørsmålet om bruk av fornavn er jeg på vikende front
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 345 1975)
vike for
1 
vanligvis overført
 la seg fordrive eller fortrenge av
; (motvillig) oppgi sin plass til fordel for
2 
(langsomt) gi plass for, bli avløst av
  • lien gulner og skogens flor for løvfaldsstakken må vige
     (Henrik Ibsen Digte 39 1875)
  • det ornamentale stilskifte, da den gamle utskurd vek for gotikken
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 230 1920)
  • [vi] skal se den knugende depresjon vike for ny foretagsomhet
     (Morgenbladet 1932/446/4/2)
1.1 
gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som kommer mot en)
 | jf. vikeplikt
SITATER
  • bibelspråk
     
    vik bort fra mig, alle I som gjorde urett!
     (Luk 13,27; 2011: bort fra meg)
  • «Jeg maa frem,» sagde Thorbjørn, men veg heller ikke selv tilside
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 200)
  • der [kong Olav] gik imod dem, veg de med undren
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 113 1870)
  • vig tilbake fra ham, Thjostulf!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 198)
  • vig langt ifra mig, alle gustne skygger!
     (Henrik Ibsen Catilina 132 1875)
  • man veg til begge sider, så der i midten blev en spidsrodsgang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • der vekes ærbødig til side
     (Minda Ramm Valgaar 146 1909)
  • pludselig sætter fruen i et skrik og viker til døren
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 179 1917)
  • han [hadde] veget utenom de skabbete faar
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 129 1927)
  • gjestene veik til side for henne
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
  • han viker ikke en tomme i sin motstand mot EF
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • vik fra meg, Satan
     (Sissel Lange-Nielsen Bålet 224 1983)
UTTRYKK
vike av veien
1 
gå av veien, gå til side (for noe(n) som holder på å støte mot en)
  • jeg kunde ikke vige af vejen fort nok [og ble overkjørt av en vogn]
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 216 1896)
2 
overført
 unngå
; unnlate
  • Hagen vek … ikke av veien for å gå inn i kompliserte og betente saker
     (Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 84 2006)
(ikke) vike tilbake for
overført
 (ikke) la seg skremme eller avskrekke av
; (ikke) unnse seg for, avholde seg fra
  • hun viker ikke tilbake for å bruke makt
  • der var ikke den ting, du veg tilbage for
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 97 1896)
  • han vek ikke tilbake for mord eller brand nu
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 127 1920)
1.2 
især i adjektivisk presens partisipp; især om blikk, øyne
 unnvike
SITATER
  • møde nogen med vigende blik
     (Jonas Lie Wulffie & Comp. 98 1902)
  • et usikkert vigende blik
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 39 1927)
  • [han] kastet sine vikende øine i alle retninger
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 51 1917)
  • Geissler svarte gløggt, men vikende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 237 1917)
  • [han hadde] hørt de vikende eller usikre eller helt utydelige svar
     (Peter Egge Lænken 19 1908)
  • [jeg] møtte folk med bortvendt ansikt og vikende blikk
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • blikket viker, han ser ned
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
1.3 
i adjektivisk presens partisipp
 
vikende
 økonomi, nå sjelden, om kurs, verdipapir
 synkende, nedadgående (i verdi)
SITATER
  • obligasjonene var vikende med til dels lavere kjøpernoteringer
     (Dagbladet 1931/200/11/1)
  • vikende hvalaksjer
     (Dagbladet 1935/37/12/6)
2 
bøye av
; dreie
SITAT
  • han red øst til kirkebygden – paa nordsiden av myrerne, straks før veien viker opover til Rynjul
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 18 1925)
UTTRYKK
vike (av) fra
overført
 bøye av fra, forlate, oppgi (kurs, retningslinje e.l.)
  • vik fra ondt og gjør godt
     (Sal 34,15; 2011: vend deg bort fra det onde)
  • ve os, at vi, splidagtigt og kærlighedsløst, veg af fra den rette vej!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 431 1873)
  • jeg har ifra mit ord ej veget
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 240)
  • hvert skridt han hadde veget fra de rette veier
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 326 1927)
3 
(gradvis, langsomt) fjerne seg fra
SITATER
  • lønner noen godt med ondt, viker ulykken aldri fra hans hus
     (Ordsp 17,13)
  • pestens parcer veg fra skib og telt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 220)
  • endnu naar livet højest stiger, fra tungen lyd og mæle viger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 113)
  • jeg kunde føle hvorleedes blodet veeg fra mine kinder
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 34)
  • ånden var vegen fra mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 49 1873)
  • fossens gru og sange veg aldrig fra mit sind
     (Henrik Ibsen Digte 1 1875)
  • dialektalt, med svak bøyning i perfektum partisipp
     
    smaat i send var folk vikt fra kaien og bryggen
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 222 1915)
  • hvert spor av ungdom og ynde var veget fra det ophovnede rødflammede ansigt
     (Sigrid Undset Husfrue 88 1921)
  • Hølje så hvordan fargen vek fra Håvards kinn
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
3.1 
gradvis, langsomt trekke seg tilbake, forsvinne, bli borte
SITATER
  • den vigende morgentaage taarner sig som skygger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 30)
  • skjær, af vegne springflod op i vejret stegne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 455)
  • Stellaskjøns læbe finder jeg sød, om dens purpur veeg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 45)
  • en vigende væg af uldgraa skygger
     (Jacob B. Bull Fonnaasfolket 75 1902)
     | av skodde
  • det gled et skib paa havet mot det vigende bryn
     (Gabriel Scott Årringer 42 1945)
  • dit omrids stund for stund over i verdens mørke viger
     (Olaf Bull Digte og noveller 65 1916)
  • det mugne slim som dækker skogbunden med det samme sneen viger
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 217 1927)
  • vi haster mot den røde port, der dagen viger hen
     (Arnulf Øverland Brød og vin 99 1924)
  • hun stod et øieblik; saa veg glansen av hende
     (Bernt Lie Mot Overmagt 106 1907)
  • hun danser til mørket viker og morgenen kommer
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • det onde hadde veket bort, forlatt henne for alltid
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
4 
litterært, nå sjelden bortsett fra i faste uttrykk; med direkte objekt (i forbindelse hvor verbet opprinnelig har styrt et substantiv i dativ for å uttrykke en fjernelse fra det som substantivet betegner)
 (nødtvungent) oppgi, avstå, forlate (eiendom, plass e.l.)
SITATER
UTTRYKK
vike plassen for
oppgi plassen for
vike sete (for)
foreldet
 oppgi plassen (for)
 | jf. sete
  • nu stiger jeg ned fra [kongestolen]. Viger sæde
     (Henrik Ibsen Samlede verker XII 280)
4.1 
sjelden
 gå til side for
; gå av veien for
SITAT
  • [Diskant] møder Depositurus i døren, de gjøre truende miner og ville ej vige hinanden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 7)