dragon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dragonen, dragoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dragonen
ubestemt form flertall
dragoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drago:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk dragon, av latin draconarius, avledet
av draco 'drage', grunnbetydning 'soldat med en drage som felttegn'; jf. tysk Dragoner
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, om eldre forhold
soldat som kjemper både til hest (med blanke våpen) og
til fots (med skytevåpen)
SITATER
-
regimentschefens premie til beste dragon sammenlagt tilhest og tilfots tilfaldt dragon nr. 3021(Nordenfjeldsk Tidende 04.10.1920/3)
-
de svenske dragoner [streifet] om i det magre bayerske høiland [under 30-årskrigen](A-magasinet 22.09.1927/2 Audun Hierman)
-
hun lignet en dragon, der hæver sig i sadlen for at slaa ihjel en fiende
-
dragonene frøs stive i salen [i den russiske vinterkulden]
-
dragonene [tørner] sammen, hestene vrinsker, skriker i dødsangst og krampe. Sablene lyner, en hører skrik fra døende ryttere som henger i stigbøylene
-
seks kompanier dragoner … tar seg frem til fots for hestene er krepert
-
Frankrikes dragoner [under Ludvig XIV] red til kampene, men kjempet til fots(Sissel Lie Maske for et ukjent ansikt 18 2007)| om forhold før midten av 1700-tallet
2
militærvesen
menig soldat i kavaleriet
; soldat i panseravdeling
SITAT
-
i slutten av april [1940] fikk de vite at tyskerne var brutt igjennom og hadde slått både dragonene og engelskmennene på flukt