Det Norske Akademis Ordbok

fnise

fnise 
verb
BØYNINGfniste, fnist, fnising
UTTALE[fni:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
le undertrykt, særlig ved å støte luften ut gjennom nesen
 | jf. knise
SITATER
  • hun fniste: «Tak for skydsen!» og løb saa sin vei
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 100)
  • det havde let og fniset ad dem fra skogholterne
     (Jonas Lie Gaa paa! 9 1882)
  • nå, nå; hvad er det? Hvad fniser du af?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 218 1874)
  • Maiken helte champis i håret hans og fniste
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 272 1987)
  • moren til Erika lo ofte og høyt. Hun fniste aldri
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)