Det Norske Akademis Ordbok

smile

smile 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsmilte, smilt, smiling
preteritum
smilte
perfektum partisipp
smilt
verbalsubstantiv
smiling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smi:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fellesgermansk; jf. gammeldansk smīle, gammelhøytysk smīlan, middelengelsk smīlen, nedertysk smīlen, dansk smile, svensk smila
BETYDNING OG BRUK
1 
uttrykke (glad, vennlig) sinnsstemning ved å trekke munnvikene til siden (og oppover)
EKSEMPLER
  • smile til noen
  • smile og le
SITATER
  • [kong Skule] smiler sorgmodigt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 220 1872)
  • [Nora] nynner og smiler stille fornøjet
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
  • han smilte så hånligt
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 135 1890)
  • det er da ikke noget at smile av
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 5)
     | gjøre narr av
  • en erindring som det ikke er lyktes mig å smile bort
     (Paul Gjesdahl Eksperimentet 13 1931)
  • spøkefullt, med sterk bøyning
     
    da jeg igjen sto ute på Etoileplassen smol jeg for meg selv
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 41 1951)
  • [hun] løftet det ene øyenbrynet og så på meg, mens hun smilte med den andre munnviken
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 12 1966)
  • Bjørn Hansen måtte smile … over denne ungdommelige uberørthet og naivitet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 63 1992)
  • jeg smiler forsiktig til to damer på nabobordet
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • han smilte og så rett inn i kameraet
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 22 2016)
UTTRYKK
smile fra øre til øre
se øre
smile i skjegget
se skjegg
smilende egg
se egg
2 
overført, særlig om natur
 være, vise seg gjestmild, vennlig
EKSEMPEL
  • et smilende landskap
SITATER