Det Norske Akademis Ordbok

smile

smile 
verb
BØYNINGsmilte, smilt, smiling
UTTALE[smi:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fellesgermansk; jf. gammeldansk smīle, gammelhøytysk smīlan, middelengelsk smīlen, nedertysk smīlen, dansk smile, svensk smila
BETYDNING OG BRUK
1 
uttrykke (glad, vennlig) sinnsstemning ved å trekke munnvikene til siden (og oppover)
EKSEMPLER
  • smile til noen
  • lykken smilte til henne
     | hun hadde lykken med seg
SITATER
  • [kong Skule] smiler sorgmodigt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 220 1872)
  • [Nora] nynner og smiler stille fornøjet
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
  • han smilte så hånligt
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 135 1890)
  • overført
     
    stranden smiler i sommerskrud
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 74)
  • overført
     
    sletter og lier smilte os imøde under sit brogede blomsterdække
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 185 1903)
  • en erindring som det ikke er lyktes mig å smile bort
     (Paul Gjesdahl Eksperimentet 13 1931)
  • spøkefullt, med sterk bøyning
     
    da jeg igjen sto ute på Etoileplassen smol jeg for meg selv
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 41 1951)
  • [hun] løftet det ene øyenbrynet og så på meg, mens hun smilte med den andre munnviken
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 12 1966)
  • livet smilte til ham og han var lykkelig
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 100 1990)
  • Bjørn Hansen måtte smile … over denne ungdommelige uberørthet og naivitet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 63 1992)
  • [han] smiler skøyeraktig til kamera
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • jeg smiler forsiktig til to damer på nabobordet
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • han smilte og så rett inn i kameraet
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 22 2016)
UTTRYKK
smile av
le av
; gjøre narr av
smile i skjegget
se skjegg
smilende egg
se egg
2 
i presens partisipp
 
smilende
 vennlig
EKSEMPEL
  • et smilende landskap