narre
verb
MODERAT BOKMÅLnarret, narret, narring 
preteritum
narret
perfektum partisipp
narret
verbalsubstantiv
narring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`r:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
drive gjøn med (og dermed overliste)
SITATER
-
å, De narrer os! De ler!
-
«Aa, jeg skulde bort og se, om jeg kunde faa narret en», sagde Peik
-
en maskerade, som ikke narrer nogen(Aftenposten 1931/536/4/6)
UTTRYKK
narre (noen) april
se april
narr meg ikke til å le!
muntlig
-
skulle det være noe der ute som bortførte kvinner? Narr meg ikke til å le, sa hun høyt
-
den lille fjerten her er da ingen by – narr meg ikke til å le(Romerikes Blad 13.06.2012/25)
2
lokke ved overtalelse, falske løfter, påskudd
; lure
EKSEMPEL
-
narre noen til å tro noe
SITATER
-
la ingen narre dere med tomme ord!(Ef 5,6)
-
Gamle-Erik var ikke klogere, end at han lod sig narre
-
slig narrede jeg dem med mig
-
De lokker min mand bort fra hus og hjem og narrer ham ind i alt dette her
-
min forutanelse narret meg ikke
-
vi har skapt maskiner som iblant kan narre oss til å tro at de virkelig er intelligente
-
en stripe sol i horisonten narrer dere til å tro at det er morgen(Johan B. Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
UTTRYKK
narre noen for noe
bedra noen for noe
-
han narret meg for store beløp
-
[kongen skjønte] at han var narret og snydt baade for hest og for sadel
narre noe fra/av en
-
nu har du narret af mig hest og sadel og bidsel paa kjøbet
narre noe på noen
lokke noen med falske opplysninger e.l. til å kjøpe eller
overta noe
narres med noen
dialektalt
drive gjøn med noen
-
folk narres med ham og kaller ham Tull-Nils
2.1
skuffe (noen) ved ikke å holde sitt løfte
SITAT
-
De har narret både far og mig. De er ikke den mand, De gav Dem ud for