Det Norske Akademis Ordbok

løyer

løyer 
substantiv
BØYNINGløyene
UTTALE[løi`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form løjer (flertall), av gammeldansk løghe (entall), tilsvarer norrønt hlǿgi (entall) 'noe å le av; spott', jf. dialektalt løye (nøytrum); beslektet med le
BETYDNING OG BRUK
spillopper
; spøk
; moro
; spetakkel
EKSEMPLER
  • barnslige løyer
  • ungene fant på alskens løyer
  • hun var full av liv og løyer
SITATER
  • det var sludder, kaptejn! Bare løjer og spas
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 203)
  • latter og løier
     (Henrik Ibsen Vildanden 43 1884)
  • [noen] som de andre turde gjøre løier med
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 155 1917)
  • den sure, forfengelige, innbilske Malvolio … forsøker å stoppe deres løier
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 155 1939)
  • jf.
     
    der stod en veldig løyer av ham, når han sang
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 29–30 1957)
  • sjelden, i entall
     
    er litteraturen Dem en artig løye?
     (Finn Alnæs Gemini 114 1968)
  • det [viste] seg at løyene skulle tjene til å fylle det uutholdelige tomrommet, at levenet bare var en godt utført parodi på glede som skulle fortrenge den mismodige stillheten
     (Atle Næss Kraften som beveger 65 1990)
  • han som fører an i løyene er utkledd som narr
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
UTTRYKK
drive/holde løyer med
drive gjøn med
; holde moro med
for løyer
 | for løyers skyld
for moro skyld
  • [jegeren] skyder saa for løier det smukke kreatur
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 35)
  • engang, han for løiers skuld havde kastet sin melkekop ned i gaden
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 116 1900)