Det Norske Akademis Ordbok

"lært seg"

52 treff

  • hestejazz

    substantiv countrymusikk ...
  • instruksjonsfilm

    substantiv film brukt til instruksjon i visse ferdigheter jf. undervisningsfilm ...
  • lausdans

    substantiv solodansing av mann eller kvinne (ofte som ledd i pardans), halling ...
  • serigrafi

    substantiv grafisk trykkemetode med silkeduk som materiale jf. silketrykk ...
  • overettmerke

    substantiv et(hvert) av to sjømerker (eller punkter, gjenstander) brukt på lignende måte som overettlykt ...
  • maduro

    substantiv fargebestemmelse på sigarens dekkblad som angir den mørkeste av fire standard brunnyanser til forskjell fra amarillo, claro og colorado ...
  • teaterfag

    substantiv (praktisk) teatervirksomhet som fag jf. teatervitenskap ...
  • colorado

    substantiv fargebestemmelse på sigarens dekkblad som angir den nest mørkeste av fire standard brunnyanser til forskjell fra amarillo, claro og maduro ...
  • dobbelttunge

    substantiv artikulasjonsmåte på blåseinstrument (særlig messinginstrument) som består i å lage, sette an to enkeltstående støtlyder raskt etter h...
  • twintip

    substantiv ski med tupp i begge ender, øvelse hvor man benytter twintip jf. jibbeski, parkski, snøbrett hvor endene er identiske ...
  • fugu

    substantiv fellesbetegnelse for flere giftige fisker i familien kulefisker (som kan brukes som matfisk hvis giften fjernes) ...
  • naturterapi

    substantiv fellesbetegnelse for flere behandlingsformer innen alternativ medisin og naturmedisin ...
  • treningsdata

    substantiv data (særlig tekst) som systemer for maskinlæring bruker som grunnlag for egen læring ...
  • amarillo

    substantiv fargebestemmelse på sigarens dekkblad som angir den lyseste av fire standard brunnyanser, til forskjell fra claro, colorado og maduro, fellesbetegnelse for flere søramer...
  • lanciers

    substantiv selskapsdans i fem turer, danset av fire par oppstilt i firkant, musikkstykke til å danse lanciers etter ...
  • hakkete

    adjektiv forsynt med hakk, med avbrudd ...
  • gammelpersisk

    substantiv utdødd språk, bruk i Iran fra ca. 600 f.Kr. til ca. 300 f.Kr., eldre stadium av persisk (farsi) ...
  • mirakelmann

    substantiv person som (man mener) kan utrette mirakler, person som utfører store bragder ...
  • selvlært

    adjektiv som en har lært seg selv, uten veiledning av andre ...
  • gefühl

    substantiv følelse, magefølelsen ...
  • innestemme

    substantiv stemmebruk med normalt lydvolum jf. utestemme ...
  • kitte

    verb kitte til, kitte ut ...
  • silkemaling

    substantiv kunsten å male på silke (tradisjonell i deler av Asia), maling beregnet på å male på silke ...
  • siffernøkkel

    substantiv chiffernøkkel, tallkombinasjon til sifferlås ...
  • tilgjort

    adjektiv unaturlig ...
  • tjuvtriks

    substantiv ufint triks ...
  • venerisk

    adjektiv som gjelder det seksuelt overførbare (især om sykdom), som lider av en seksuelt overførbar sykdom som gjelder medisinsk behandling av slike sykdommer ...
  • andrespråk

    substantiv (første) fremmedspråk man lærer etter morsmålet ...
  • krypskytter

    substantiv person som skyter vilt uten jaktrett ...
  • litteraturhistorie

    substantiv (fremstilling av) en litteraturs utvikling, studium, vitenskap, fag som omfatter slik fremstilling litteraturens historie slik som den fremtrer gjennom forskning og fremstilling, ver...
  • overmenneskelig

    adjektiv som overstiger (vanlig) menneskelig evne, guddommelig ...
  • lasaron

    substantiv fillete og forkommen person, jf. lassis, vrakbrød ...
  • brenner

    substantiv person som fremstiller noe ved brenning, jf. brennevinsbrenner, hjemmebrenner, HB-brenner, kaffebrenner, yrkesbetegnelse for bestemte arbeidere i f.eks. keramisk industri og jern- og...
  • vedhugger

    substantiv person som driver vedhugst eller som kløver kubber, kapper kvist e.l. til ved, (elektrisk, motordrevet) maskin til kløving av ved ...
  • kritiker

    substantiv person som kritiserer noe(n), person (gjerne knyttet til avis, tidsskrift e.l.) som har til arbeid å anmelde bøker, utstillinger, filmer e.l. jf. filmkritiker, kunstkrit...
  • knulle

    verb ha samleie (med) ...
  • formløshet

    substantiv det å være formløs, det som skiller seg fra konvensjonell form det å være sjuskete, det være formløs, uformell ...
  • sveise

    verb smelte sammen to stykker eller bruddflater (av metall), jf. høyfrekvenssveise, autogensveising, behandle, reparere, sammenføye ved å smelte sammen stykker eller b...
  • dusk

    substantiv blomster, blader, hår e.l. som er vokst eller bundet sammen i én ende, men som henger fritt ut i den andre, slik samling av tråder eller snorer brukt som pynt jf. k...
  • stimulere

    verb påvirke slik at en (bestemt) (kroppslig) reaksjon settes i gang, opplivende virke aktiverende påsom setter fart i (noe) ...
  • lærdom

    substantiv (grunnleggende) boklig, lærd kunnskap (tilegnet gjennom studier eller opplæring), kunnskap, innsikt, erfaring som tilegnes etter hvert (og mindre systematisk), (krets, kla...
  • stamme

    substantiv (tykk) kraftig del av tre eller grov busk som forbinder rot og grener, tilsvarende stengel på urt, jf. trestamme, fast (bestand)del av helhet, gruppe e.l. (som andre deler forg...
  • vitenskap

    substantiv systematisk, kritisk studium drevet for å nå frem til større erkjennelse, personer som arbeider med forskning, arbeid, liv i forskningens tjeneste, fag man har stud...
  • ingenting

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen ingen ting, jf. ting, lite ...
  • hverandre

    pronomen (resiprokt) om hverandre, falle fra hverandre, ta/plukke fra hverandre, mot hverandre, gå/gli over i hverandre ...
  • ro

    substantiv det å ikke bevege seg, hvile for å sove, det å dø (tilstand av) frihet for forstyrrelser (som støy, snakk, besøk, andre gjøremål e....
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...
  • gripe

    verb ta tak (med hånden, hendene) i (noe) og holde fast, benytte seg av, få eller ta feste (i noe) fange, gjøre sterkt inntrykk på jf. grepet ...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 52 av 52 totalt