dobbelttunge
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTdobbeltunge
ETYMOLOGI
annet ledd tunge
BETYDNING OG BRUK
musikk
artikulasjonsmåte på blåseinstrument (særlig messinginstrument)
som består i å lage, sette an to enkeltstående støtlyder raskt etter
hverandre ved først å plassere tungen på partiet der tennene møter
ganen og rask etter lenger bak i ganen
| jf. enkeltunge, trippeltunge
SITAT
-
når esskornettister og trompetere får lært seg «dobbeltunge», vil det blir mer smell i rytmen(Nordlys 27.08.1951/3)