Det Norske Akademis Ordbok

dusk

dusk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dusken, dusker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dusken
ubestemt form flertall
dusker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dusk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'uryddig masse', trolig beslektet med dialektalt duse, dos 'klynge, tett og liten haug, kratt'; i denne betydningen muligens påvirket av duske
BETYDNING OG BRUK
1 
blomster, blader, tråder e.l. som er vokst eller bundet sammen i én ende, men som henger fritt ut i den andre
 | jf. kvast og klase og sammensetninger som persilledusk, blomsterdusk, hårdusk
EKSEMPEL
  • en dusk persille
SITATER
  • [gullregnen] hang med lange, lyse dusker
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 323)
  • Sari har pakket seg inn i et digert strikkeskjerf, så bare en liten dusk av det blonde håret hennes stikker ut
     (Iben Akerlie Lars er lol 116 2016)
1.1 
slik samling av tråder eller snorer brukt som pynt
EKSEMPEL
  • dusken i studenterluen
SITATER
  • [de skriftlærde og fariseerne] gjør sine mindesedler brede og sine dusker store
     (Matt 23,5; 2011: minnedusker)
     | om dusker på klær
  • på hodet hadde han ei blå topplue med en liten hvit dusk
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • russen biter folk i leggen, spiser kattemat og løper nakne omkring – alt for å få ting i den berømte dusken
     (Dagbladet 16.05.1997/17)
     | jf. russeknute og knuteregel
2 
overført
 noe som minner om en dusk
 | jf. duskregn
SITAT
2.1 
muntlig, spøkefullt, mest i bestemt form
 behåring på kvinnelig kjønnsorgan
; dott
SITATER
  • horer som hadde lært seg te’ å knulle sia’ dem fekk hår på dusken
     (Axel Jensen Ikaros 19 1957)
  • han la seg forskriftsmessig ned mellom hennes lange bein og tenkte at bare jeg kommer innenfor den lyse dusken hennes så vil alt bli bra
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)