Det Norske Akademis Ordbok

selvlært

selvlært 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av lære
BETYDNING OG BRUK
som en har lært seg selv, uten veiledning av andre
; som har skaffet seg sine kunnskaper, sin utdannelse på egen hånd
SITATER
  • faren var en selvlært mann
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 112 1938)
  • neste ukes populæravhandling fra vår fremste kjenner og selvlærte ekspert
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 199 1985)
  • selvlærte Ole Olsen Ruderås (1754–1851) i Drevja minnes som en mann med uvanlige evner og makeløs hukommelse
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)