selvlært
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av lære
BETYDNING OG BRUK
som en har lært seg selv, uten veiledning av andre
; som har skaffet seg sine kunnskaper, sin utdannelse på
egen hånd
SITATER
-
faren var en selvlært mann
-
neste ukes populæravhandling fra vår fremste kjenner og selvlærte ekspert
-
selvlærte Ole Olsen Ruderås (1754–1851) i Drevja minnes som en mann med uvanlige evner og makeløs hukommelse(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)