Det Norske Akademis Ordbok

lasaron

lasaron 
substantiv
BØYNINGen; lasaronen, lasaroner
UTTALE[lasaro:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk lazzarone 'tigger', avledet (augmentativ) av napolitansk lazzaro fra spansk lázaro 'fattig, spedalsk person', av det bibelske egennavnet Lazaro (Lasarus) (Luk 16,20), skytspatron for de syke, særlig de spedalske; jf. lasarett
BETYDNING OG BRUK
1 
mest nedsettende eller spøkefullt
 fillete og forkommen person
; svært fattig person, tigger
; landstryker
; slusk
 | jf. lassis
SITATER
  • [Botticelli var] en stor skjælm og ødeland og endte sine dager som lazaron
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 51)
  • hvor har denne lasaronen lært seg sin perfekte engelsk-uttale
     (Torfinn Haukås Svindlere 145 1976)
  • en lasaron, en splint, en tater eller et eller annet individ fra byens underverden
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • kledd som en lasaron
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 308 2014)
2 
bakerfag
 vrakbrød