lasaron
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lasaronen, lasaroner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lasaronen
ubestemt form flertall
lasaroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lasaro:´n]
ETYMOLOGI
fra italiensk lazzarone 'tigger', avledet (augmentativ) av napolitansk lazzaro fra spansk lázaro 'fattig, spedalsk person', av det bibelske egennavnet Lazaro (Lasarus) (Luk 16,20), skytspatron
for de syke, særlig de spedalske; jf. lasarett
BETYDNING OG BRUK
1
mest nedsettende eller spøkefullt
fillete og forkommen person
; svært fattig person, tigger
; landstryker
; slusk
| jf. lassis
SITATER
-
[Botticelli var] en stor skjælm og ødeland og endte sine dager som lazaron
-
hvor har denne lasaronen lært seg sin perfekte engelsk-uttale
-
en lasaron, en splint, en tater eller et eller annet individ fra byens underverden
-
kledd som en lasaron(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 308 2014)