Det Norske Akademis Ordbok

mirakelmann

mirakelmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person som (man mener) kan utrette mirakler
; undergjører
SITATER
  • [Vis-Knut] var i sin tid holdt for en profet, al sin tid for en mirakelmann
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 223)
  • da var [Ole Bull] øieblikkets mirakelmand
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 183)
  • kvaksalvere og mirakelmænd
     (A-magasinet 22.11.1928/7 Nina Arkina)
  • Martin [følte] seg … som noe av en mirakelmann efter at han hadde lært seg til å lese på munnen
     (Johan Borgen Lillelord 258 1955)
2 
person som utfører store bragder