Det Norske Akademis Ordbok

stamme

Likt stavede oppslagsord
stamme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stammen, stammer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stammen
ubestemt form flertall
stammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stam, stamme
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
botanikk
 (tykk) kraftig del av tre eller grov busk som forbinder rot og grener, tilsvarende stengel på plante
2 
fast (bestand)del av helhet, gruppe e.l. (som andre deler forgrener seg fra, eller slutter seg til)
2.1 
særlig jakt
 (fast) bestand av vilt i et visst område
3 
relativt selvstendig, autonom folkegruppe med felles kultur og territorium (ofte med en høvding som overhode), og med en sosial organisasjon som er basert på ideen om medlemmenes innbyrdes slektskap
3.1 
nå sjelden
 slekt
; ætt
4 
litterært
 medfødte slektspregede anlegg eller egenskaper
; to
5 
biologi
 gruppe, bestand av nært beslektede dyr eller planter med karakteristisk (fremavlet) trekk
5.1 
bakteriologi
 renkultur av samme opprinnelse
6 
zoologi
 rekke
7 
språkvitenskap
 (den) del av et ord som er igjen når bøyningsaffikser er tatt bort
; ordstamme
1 
botanikk
 (tykk) kraftig del av tre eller grov busk som forbinder rot og grener, tilsvarende stengel på plante
 | jf. trestamme
SITATER
  • kviste stammen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 93)
  • egens kneisende stamme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 79)
  • overført
     
    fingrene mine gled nedover stangen, ned den tykke stammen, og ned til roten, hvor hårkransen var
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 91 1966)
     | penis
  • på gamle trær vokser det kjuker rett på stammen
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • ett [hegge]tre kan gjerne være delt i flere stammer
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 146 2017)
UTTRYKK
eplet faller ikke langt fra stammen
se eple
siste skudd på stammen
se skudd
2 
fast (bestand)del av helhet, gruppe e.l. (som andre deler forgrener seg fra, eller slutter seg til)
 | jf. grunnstamme
SITATER
  • kooperasjonen er en av de store hovedgrener på arbeiderpartiets stamme
     (Bergens Aftenblad 1936/85/4/1)
  • stammen av drosjesjåfører som politikere har lært seg å lytte til
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2.1 
særlig jakt
 (fast) bestand av vilt i et visst område
 | jf. viltstamme
SITAT
  • bra klekning, men små stammer i Trøndelag
     (Tidens Tegn 1933/160/4/7)
3 
relativt selvstendig, autonom folkegruppe med felles kultur og territorium (ofte med en høvding som overhode), og med en sosial organisasjon som er basert på ideen om medlemmenes innbyrdes slektskap
SITATER
  • de enkelte grene af den store germanniske stamme
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 142)
  • den norske stammes værd og hæder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 155)
  • [samen] talte til sin stamme
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 56 1919)
  • de tre skandinaviske stammer
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 107 1920)
  • [i den bundne form] skjelner vi stammens røst
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 229 1920)
  • spøkefullt
     
    jeg hører min stammes hyl
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 154)
  • franske operasjoner mot de oprørske stammer i Atlas
     (Aftenposten 1933/345/3/7)
  • jeg leste alt jeg fikk tak i om de nordamerikanske stammene, pugget særtrekkene, styrkene, holdningene, lærte meg navn på lederne og de viktigste krigerne
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
3.1 
nå sjelden
 slekt
; ætt
SITATER
  • Israels stammer, tolv i tallet
     (1 Mos 49,28)
  • den sidste ætling af Steen Stures stamme
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 186)
  • Glaukos var grim og af haiernes stamme
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 141)
4 
litterært
 medfødte slektspregede anlegg eller egenskaper
; to
SITATER
  • der måtte være god stamme i karen
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 106 1889)
  • jeg hører at [ponnien] har tiden sin. Du skulde ha den til Peter Hansens hingst, så får du god stamme
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 243 1931)
5 
biologi
 gruppe, bestand av nært beslektede dyr eller planter med karakteristisk (fremavlet) trekk
5.1 
bakteriologi
 renkultur av samme opprinnelse
6 
zoologi
 rekke
7 
språkvitenskap
 (den) del av et ord som er igjen når bøyningsaffikser er tatt bort
; ordstamme
 | til forskjell fra rot