Det Norske Akademis Ordbok

vedhugger

vedhugger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERvedhogger (skjult veahugger, veahogger)
ETYMOLOGI
annet ledd hugger
BETYDNING OG BRUK
1 
person som driver vedhugst eller som kløver kubber, kapper kvist e.l. til ved
SITATER
  • dialektalt
     
    «Gammel-Anders» – den pukkelryggede veahuggeren vor
     (Carl Theodor Caspari Vildren 16 1905)
  • begge tenkte at de var verdens flinkeste vedhogger
     (Arild Nyquist Da onkel Krokodille og fetter Bamse drog til byen 9 1978)
  • [kongen] hadde lært seg å snakke med bøndene, vedhuggerne, krypskytterne og brennerne
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 135 1991)
  • Thygesen tilbringer mye av tida som gartner og vedhogger
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • den ene vinteren var bestefar snømåker og vedhugger, den neste lå han i sengen ute av stand til å røre seg
     (Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
2 
(elektrisk, motordrevet) maskin til kløving av ved
SITAT
  • elektriske kappsager og vedhuggere
     (Morgenbladet 1926/279/9/5–6)