Det Norske Akademis Ordbok

kritiker

kritiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kritikeren, kritikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kritikeren
ubestemt form flertall
kritikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kritiker, etter latin criticus, fra gresk kritikos; jf. kritikk og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kritiserer noe(n)
SITAT
  • historiker Hans Fredrik Dahl var i årtier en radikal marxist og kritiker av kirken
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2 
person (gjerne knyttet til avis, tidsskrift e.l.) som har til arbeid å anmelde bøker, utstillinger, filmer e.l.
; anmelder
 | jf. filmkritiker, kunstkritiker, litteraturkritiker
SITATER
  • så kom den rigtige kritik, forfattet af de rigtige kritikere
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug IV 1883)
     | fra forfatters fortale
  • Per Ek hadde tatt sitt franske hovedfag og prøvde nå å overleve som dikter, kritiker og deltidsbohem
     (Atle Næss Innersvinger 100 2002)
  • Knut Hamsuns siste roman fikk medfart av mange kritikere og forfattere
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • i Paris hadde kritikere og publikum for lengst lært seg å forvente provokasjoner, og ingen salong var fullstendig uten at kritikerne fant ett eller to monstrøse arbeider som de kunne hisse seg opp over
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 77 2023)