brenner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brenneren, brennere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brenneren
ubestemt form flertall
brennere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`n:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som fremstiller noe ved brenning
2
teknikk
yrkesbetegnelse for bestemte arbeidere i f.eks. keramisk
industri og jern- og metallindustri
SITATER
-
en av brennerne på Akers mek. Verksted ble i går kveld kjørt til Ullevål sykehus med lette hodeskader(Arbeiderbladet 1958/77/3/5)
-
[kongen] hadde lært seg å snakke med bøndene, vedhuggerne, krypskytterne og brennerne
3
især alminnelig som sisteledd i sammensetninger
redskap som brenner noe
| jf. kransbrenner
3.1
del (munnstykke) på koke-, fyringsapparat e.l. hvor forbrenningen
foregår
SITATER
-
Meidell stod med brænderen [til fyrverkerioppsettingen] i haanden
-
de havde faaet ny brænder paa primus| jf. auerbrenner
4
forbrukerelektronikk
elektronisk utstyr for lagring av digital informasjon