Det Norske Akademis Ordbok

skyld

skyld 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skylden, skylder
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skylden
ubestemt form flertall
skylder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃyl:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skyld, skuld
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom
1.1 
dialektalt
 gjeld
2 
bibelspråk
 synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse
3 
avgjørende eller medvirkende andel i og ansvar for noe uheldig som skjer
3.1 
muntlig
 min (din, vår) ære, fortjeneste
4 
dialektalt
 slektskap
; skyldskap
4.1 
slektninger
; skyldfolk
1 
ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom
 | jf. jordskyld, landskyld, skatteskyld, matrikkelskyld
SITAT
  • arbeidsfolket … blev krævet for skylder til to herrer
     (Sigrid Undset Husfrue 158 1921)
1.1 
dialektalt
 gjeld
SITATER
2 
bibelspråk
 synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse
SITATER
  • jeg finner ingen skyld hos denne mannen
     (Luk 23,4)
  • tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere
     (Matt 6,12)
  • bøde for en andens skyld
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 96 1879)
  • ganske snart bekjendte han også sin skyld
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 102 1919)
3 
avgjørende eller medvirkende andel i og ansvar for noe uheldig som skjer
EKSEMPLER
  • gi noen skylden for noe
  • ta på seg skylden
  • være uten skyld i noe
  • en følelse av skyld
SITATER
  • hvem bær’ skylden for mors ulykkelige svaghed?
     (Henrik Ibsen Vildanden 41 1884)
  • skylden ligger andetsteds
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 101 1890)
  • alt dette er da ikke min skyld!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 20)
  • det er tantes skyld at han er blitt slik
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 46 1931)
  • har kvinnene stor skyld i krigen?
     (Tidens Tegn 1934/254/6/4)
  • blamasjen i hageselskapet som jeg … ikke var villig til å ta på meg all skyld for
     (Knut Faldbakken Glahn 57 1985)
  • han følte … ingen skyld
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • det var Turid Lammers’ skyld at han hadde havnet på Kongsberg
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 6 1992)
  • [hun] presiserte at hun var uten skyld og at alt var et uhell
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
UTTRYKK
ha skylden for
være den, det som har forårsaket (noe skadelig eller uheldig)
få skylden for
bli beskyldt for å være den, det som har forårsaket (noe skadelig eller uheldig)
  • dengang Kirsten havde fusket i regning, og du fik skylden for det og ikke sa et muk imod
     (Amalie Skram Samlede Værker III 591)
  • jeg er dritlei av at taggere får skylda for alt hærverk
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • Arvid får skylda for å rasere glassepletreet til Monsen
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • det irriterer meg at jeg fikk skylden for noe som var en annens feil
     (Aftenposten 06.05.2017/36–37)
være skyld i
være den, det som har forårsaket (noe skadelig eller uheldig)
  • snøværet var skyld i forsinkelsen
  • det er de selv skyld i
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 127 1890)
  • det er dette gatesproget som er skyld i tantes sterke antipati mot dialekter
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 56 1931)
for ___ skyld
1 
brukt i forbindelse med et possessiv eller et substantiv i genitiv, med betydningen ‘på grunn av den, det (som possessivet eller substantivet betegner)’
  • for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene
     (Rom 2,24; 2011: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere)
  • [den ene arbeider etter den annen] gøres brødløs for disse maskiners skyld
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 64 1877)
  • saa er det for jomfruernes skyld, du vil til madame Torvestad!
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 24 1882)
  • tante Gina og mor hadde en kjedelig batalje … for melkens skyld
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 67 1931)
  • den elskelige mannen skulle ikke få problemer for hans skyld
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
2 
brukt i forbindelse med et possessiv eller et substantiv i genitiv, med betydningen ‘av hensyn til, til gagn for den, det (som possessivet eller substantivet betegner)’
  • for gammelt vennskaps skyld
  • for sikkerhets skyld
  • for ordens skyld
  • [foreldrene ville strekke seg] langt for sit barns skyld
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 261)
  • jeg har søkt skogene for ensomhetens skyld
     (Knut Hamsun Den sidste glæde 6 1912)
  • kunsten er til for sin egen skyld
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 195 1917)
  • mor måtte kjøpe bakerbrød langveis fra for tantes skyld
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 22 1931)
  • jeg skulde være hans «selskapsdame» lissom! Det var bare no’ dem sa for levens skyll
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 44 1937)
  • 20 065 kr …, som vi for enkelhets skyld kan avrunde til 20 000 kr
     (Pål Jensen Bilens diktatur 2 1979)
  • for sikkerhets skyld kontrollerte han billetten enda en gang
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 71 1992)
for guds skyld
brukt til å forsterke en bønn, især i negasjon e.l.
 for all del
; absolutt
  • jf.
     
    du må for gud i himmelens skyld ikke la’ dig mærke med noget
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 96 1892)
  • slip for Guds skyld de tanker, gutten min
     (Jonas Lie Faste Forland 34 1899)
for én gangs skyld
(bare, i det minste) en enkelt gang
  • kan I da ikke tåle at høre sandheden for en gangs skyld?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 160 1882)
  • [amatørskuespillerne] kunne tenke seg, for en gangs skyld, å prøve på å strekke seg etter det umulige
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 34 1992)
for den saks skyld
se sak
for moro(s) skyld
se moro
for syns skyld
se syn
for skam skyld
se skam
for alle tilfellers skyld
3.1 
muntlig
 min (din, vår) ære, fortjeneste
EKSEMPEL
  • det er din skyld at jeg greide meg
SITAT
  • det var hans skyld, at jeg i flere aar havde fri bolig i compagniets gaard
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 344)
4 
dialektalt
 slektskap
; skyldskap
SITAT
  • hun var langt ude i skyld med Lars
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 42 1911)
4.1 
slektninger
; skyldfolk
SITAT
  • han hadde skyld i Vestfold
     (Dagbladet 1931/249/3/3)