Det Norske Akademis Ordbok

gudinne

gudinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gudinnen, gudinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gudinnen
ubestemt form flertall
gudinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gudi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gud med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
kvinnelig gud
; kvinnelig guddom
SITATER
  • i utrop
     
    hellige gudinde, – hvad ser jeg!
     (Henrik Ibsen Catilina 34 1875)
  • [omslagets forside har] et bilde av rettferdighetens gudinne, Justitia
     (Tore Rem Født til frihet 428 2010)
  • i uminnelige tider har hinduene regnet Ganges for å være den helligste av alle elver, personifisert gjennom gudinnen Ganga
     (Erika Fatland Høyt 229 2020)
UTTRYKK
lykkens gudinne
1 
i romersk mytologi
 Fortuna
  • i et senere Ibsen-verk, Kejser og Galilæer, henvender Julian seg til lykkens gudinne, Fortuna
     (Bjørn Hemmer Keiser eller galiléer 411 1970)
  • bildet av lykkens gudinne med overflødighetshorn hogd inn i en steinplate
     (Tor Ulven Gravgaver 20 1988)
2 
i utvidet bruk
 (gunstig) skjebne, hell tenkt som en makt
; lykke
  • man må ikke skjule hverken for seg selv eller andre hvor uendelig meget en skylder lykkens gudinne
     (Harry Fett Godviljens menn 285 1948)
  • nå smiler lykkens gudinne til ham. Han får tak i en dame
     (Ole Paus Pauspoeten 157 2020)
     | i visen «Tønnesen»