Det Norske Akademis Ordbok

guddom

guddom 
substantiv
BØYNINGen; guddommen, guddommer
UTTALE[gu`d:åm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt guðdómr eller guddómr; jf. -dom
BETYDNING OG BRUK
1 
gud
SITATER
  • en guddom frihed kaldes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 135)
  • forsone de vrede guddomme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 458)
  • de stakkars mennesker er jo saaledes beskafne, at de fortrinsvis bygger sig templer for de guddomme, som ligger dem fjernest
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 8 1929)
  • paven … instituerte guddommen Satan for å få litt mere penger i avladskassen
     (Stein Ståle Åndemasken 61 1943)
  • et mektig kultsenter for en sterk hedensk guddom
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
guddommelig natur
; det som gjelder Gud, Guds vesen
SITATER
  • i [Kristus] bor hele guddommens fylde legemlig
     (Kol 2,9; 2011: i hans kropp bor hele guddomsfylden)
  • fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke
     (Apg 17,29)
  • det [ble] helt stille blant mine tilhørere, som er født billedløse og tilber guddommen i sånne flyktige ting som vinden, skyene og regnet
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)