Det Norske Akademis Ordbok

"for hardt"

42 treff

  • brødkøy

    substantiv oppbevaringsrom for hardt brød jf. brødtank ...
  • vrakstein

    substantiv teglstein som kasseres fordi den er ubrukelig, især for hardt brent ...
  • akkordberegning

    substantiv beregning av akkordfortjeneste for deltagere i et akkordarbeid ...
  • overtrene

    verb trene for hardt (slik at det får negativ effekt) ...
  • forspenne

    verb stramme (betongarmering) i lengderetningen under støpingen slik at det oppstår trykkrefter i den herdede massen som tåler belastning ...
  • quislingregime

    substantiv quislingstyre, Vidkun Quislings regime 1940–45 ...
  • forsvarsadvokat

    substantiv advokat som er forsvarer for siktet eller tiltalt for domstol ...
  • høylys

    substantiv opplyst parti i fotografi, maleri e.l. ...
  • bogskjelv

    substantiv skjelving i bogen (hos hest, når den er kjørt for hardt), redsel ...
  • keeg

    adjektiv som er synlig preget av overklasse og dyr stil ...
  • ballteft

    substantiv (god) evne til ballbehandling (eller til å bevege seg riktig i forhold til hvor ballen kommer) ...
  • underkjeve

    substantiv nedre, bevegelig del av kjeven, en(hver) av to kjever som sitter under overkjeven hos ledd-dyr ...
  • legdekjerring

    substantiv gammel kone på legd ...
  • forskrue

    verb forvri, gjøre overspent, affektert, oppstyltet, halvgal jf. forskrudd ...
  • monokultur

    substantiv dyrking av samme vekst eller planteslag på samme sted år etter år til forskjell fra vekselbruk ...
  • overkjeve

    substantiv øvre del av kjeve, hvor overtennene sitter ...
  • drivfjær

    substantiv fjær som driver et urverk, drivende kraft ...
  • overanstrengelse

    substantiv det å overanstrenge seg jf. overarbeidelse ...
  • filmscene

    substantiv scene i film ...
  • forvri

    verb skade, ødelegge ved å vri, dreie galt eller for hardt, jf. forstue, gi en unaturlig, gal form ...
  • bløyte

    substantiv væte, gjennombløtet grunn, jf. rotbløyte, bløtfôr, jf. sørpe, kraftig rus jf. rotbløyte ...
  • dommedagsbasun

    substantiv basun som skal vekke de døde og kalle dem til dommen på den ytterste dag, jf. Johannes’ åpenbaring 8–11, basun med særlig dyp og kraftig lyd ...
  • tran

    substantiv flytende fettstoff utvunnet især av fiskelever, brukt bl.a. som kosttilskudd jf. hvaltran, seltran, levertran, medisintran ...
  • overdreven

    adjektiv som er gjort, utført utover det nødvendige, for sterk eller for tydelig ...
  • pøs

    substantiv spann, bøtte (opprinnelig til skipsbruk), (væske)mengde som fyller en pøs jf. slagpøs, kastepøs, brannpøs, malerpøs, hatt som ligner en...
  • værbitt

    adjektiv som bærer preg av å ha blitt utsatt for hardt vær, som er blitt furet og solbrent i vær og vind ...
  • forvridd

    adjektiv som er skadet, ødelagt ved å være vridd, dreid galt eller for hardt (og dermed kommet ut av sin normale form eller stilling), tilgjort, som har en sterkt vridd fo...
  • overkant

    substantiv øvre, øverste kant (av noe) ...
  • kremte

    verb rense, klare stemmen med en skrapende lyd (også brukt som uttrykk for misnøye, advarsel e.l.) svakere og mer behersket enn harke ...
  • skrumpe

    verb trekke seg sammen, bli mindre av omfang (og bli medtatt), på grunn av aldring, tørking, magring e.l., avta, minke i antall, mengde, verdi eller omfang ...
  • pedal

    substantiv klaviatur på orgel til å betjene med føttene, fotbetjent innretning til å slå på slagverkinstrument med, især stortromme eller hi-hat, fotbe...
  • stri

    adjektiv stiv, drøy, som mest består av bygg jf. stribygg, strihavre, strikorn, hard og sterk, barsk jf. strigråte, strihulke, striregne, stivsinnet, ubøyelig, ub&os...
  • urett

    substantiv lovløs, rettsstridig handling, det som rettslig eller moralsk ikke er rett, f.eks. sosial urettferdighet, undertrykkelse eller urimelig, urettferdig behandling av noen ...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • tråkke

    verb trampe, trå (gjentatte ganger), stampe med føttene, gå stampende jevne (til) eller presse sammen (særlig underlag, grunn) med føttene, knuse (druer) ve...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • mål

    substantiv (oppgitt) dimensjon, tilmålt mengde, mengde målt på en bestemt måte, i en bestemt måleenhet, indikator, måleenhet som er satt lik 1 000 m2...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • lys

    substantiv den del av det elektromagnetiske spektrum som fremkaller synsinntrykk, sollys utstråling, skinn, belysning (fra sol eller annet legeme) innenfor et bestemt område, et rom ...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt