pøs - Det Norske Akademis ordbok

pøs

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; pøsen, pøser

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

pøsen

ubestemt form flertall

pøser

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[pø:s]

ETYMOLOGI

fra nedertysk pütse, püsse, trolig til et verb med betydningen 'øse'; jf. nederlandsk putsen 'øse (av en brønn)'

BETYDNING OG BRUK

spann, bøtte (opprinnelig til skipsbruk)

| jf. slagpøs, kastepøs, brannpøs, malerpøs

SITATER

mandskabet [stod] med pøser og øste sjøvand ud

(Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 245 1902)
[de] glodde paa branden, eller de løb omkring med nogle lække pøser

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 316 1900)
han bærer med seg en pøs med maling

(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)

1.1

(væske)mengde som fyller en pøs

SITATER

det skulde vel være for hardt for en voksen kar at pumpe en stakkars pøs med vand

(Vilhelm Krag Baldevin 106 1925)
ilden ble hurtig slokket ved hjelp av et par pøser vann

(Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)

spøkefullt

hatt som ligner en pøs vendt opp ned

; gammel, stygg hatt

SITATER

hvad har du paa hodet? … Den pøsen der

(Vilhelm Krag Baldevin 40 1925)
de tre mennene ble så forskrekket at de mistet pøsen

(Agnar Mykle Morgen i appelsingult 22 1951)
små komiske skotskrutete pøser uten brem

(Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
han har hatt på hodet, en uformelig pøs

(Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)