Det Norske Akademis Ordbok

kremte

kremte 
verb
MODERAT BOKMÅLkremtet, kremtet, kremting
preteritum
kremtet
perfektum partisipp
kremtet
verbalsubstantiv
kremting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`mtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
rense, klare stemmen med en skrapende lyd (også brukt som uttrykk for misnøye, advarsel e.l.)
 | svakere og mer behersket enn harke
SITATER
  • «hoste kan betyde meget slemt. (kræmter). Brystet, lungen. (kræmter igjen). Jeg tror, at heller ikke jeg er rigtig vel»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 320)
  • han kremtede – «Det kan jo være mig det samme!»
     (Jonas Lie Rutland 280 1880)
  • [Kraakaaper] kremtet og skottet nedover mot ham
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 153 1917)
  • Isak kremtet et par ganger for at late forstaa at han ikke var langt fra at tale
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 111 1917)
  • overført
     
    stueklokken kremted og gjorde sig rede til slag
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 3 1919)
  • Børson børstet mel av klærne, kammet op haaret, snøt sig i lommetørklæ og kremtet storkar
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 16 1920)
  • annet vers gikk under en del «diskret» kremting
     (Einar Rose Rose-boka 100 1941)
  • postføreren kremtet og gjorde seg viktig
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 5 1991)
  • Emma kremtet for å få de ivrige samtalene til å stilne
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • pappa kremter, legger ned gaffelen. «Så? Hvordan var første dag som sjetteklassing?»
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 54 2021)