Det Norske Akademis Ordbok

forvri

forvri 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av for- og vri; se også forvridning
BETYDNING OG BRUK
1 
skade, ødelegge ved å vri, dreie galt eller for hardt
 | jf. forstue
EKSEMPEL
  • forvri skulderen, ankelen
SITAT
2 
gi en unaturlig, gal form
; fordreie
EKSEMPEL
  • forvri stemmen
     | for at den ikke skal gjenkjennes
SITATER
  • begreperne forvridde sig, en anden aand kom ind i husene
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 212 1915)
  • i det fremmede blikket så de seg som i et speil der alt ble forvridd
     (Finn Carling Kan hende ved en bredd LBK 1999)
  • [han] var mistenksom, tyrannisk, forvred andres meninger og syn til det forkjærte
     (Aftenposten 02.11.1984/27)
  • refleksivt
     
    det rykket i kjevemuskulaturen, ansiktet forvred seg et stakket sekund i noe som kunne minne om et smil
     (Universitas 27.08.2008)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forvridd
 med unaturlig form, stilling, kvalitet
; fordreid
SITATER
  • svære, forvredne fururødder
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 206)
  • forvridde deler av det [forulykkede] skibet
     (Tidens Tegn 1930/235/7/1)
  • vi behøver ikke disse forvredne betegnelser
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 101 1925)
     | unaturlige, «søkte»
  • D. H. Lawrence, en syk, forvridd og ulykkelig mann
     (Sigurd Hoel 50 gule 100 1939)
  • jeg ser for meg hennes rødflammede og forvridde fingrer
     (Ole Robert Sunde All verdens småting 56 1996)
  • – Ragna! Ragna! hermer hun med forvridd stemme
     (Gøhril Gabrielsen Svimlende muligheter, ingen frykt LBK 2008)