Det Norske Akademis Ordbok

enkeltdeler

26 treff

  • polymerase

    substantiv enzym som katalyserer polymerisering av stoffer, dvs. sammenhekting av mange enkeltdeler (monomerer) i kjeder ...
  • multippel

    adjektiv flerleddet, som består av mange enkeltdeler, jf. multippelintegral, multippelrot ...
  • partikularisere

    verb behandle eller oppfatte som isolerte enkeltfenomener til forskjell fra f.eks. universalisere, generalisere ...
  • dissekør

    substantiv (medisinsk) fagperson som dissekerer, person som gransker, analyserer (enkeltdeler, detaljer e.l.) inngående ...
  • kobling

    substantiv det å koble(s), mekanisme eller anordning som forbinder enkeltdeler, maskindel som danner (fast, bevegelig eller løsbar) forbindelse mellom to (roterende) aksler eller ...
  • målforhold

    substantiv forhold mellom målene på enkeltdeler (i et byggverk), målforskjell ...
  • klase

    substantiv samling av frukter eller blomster på samme stilk, blomsterstand med stilkete blomster på lang akse (og hvor de nederste blomster i regelen springer først ut), samli...
  • symmetri

    substantiv (ytre) samsvar mellom enkeltdeler, overensstemmelse i form mellom enheter som fremtrer slik at de kan oppfattes som et speilbilde av hverandre det at prosesser gjentar seg på sa...
  • trilling

    substantiv et(hvert) av tre barn født i samme fødsel, et(hvert) av tre dyr som er fra samme svangerskap, tre sammenvokste, ensartede deler (som normalt opptrer som selvstendige enk...
  • meny

    substantiv (fortegnelse over) retter (og drikkevarer) ved et måltid, vanlig kosthold fortegnelse over retter og drikkevarer som et spisested serverer, (kulturelt e.l.) tilbud som best&ari...
  • hverandre

    pronomen (resiprokt) om hverandre, falle fra hverandre, ta/plukke fra hverandre, mot hverandre, gå/gli over i hverandre ...
  • helhet

    substantiv det å være hel, fullstendig, noe som sammenfatter, omfatter flere enkeltdeler eller enkeltheter (og gir det preg av enhet) ...
  • sammensetning

    substantiv det å sette(s) sammen (av enkeltdeler), det å danne ett ord av to eller flere (selvstendige) ord eller stammer (særegen, karakteristisk) måte som noe er sammen...
  • verk

    substantiv utførelse av (større, vanskeligere) arbeid, handling, plan, tiltak, (virksomhet knyttet til) foretak jf. arbeid, avgrenset gjerning, arbeid som skal, bør utf&osla...
  • rytme

    substantiv (regelmessig) veksling i trykk og intensitet i musikk, tale eller poesi, metrisk form, melodier som følger en rytme jf. metrum, takt, puls, rytmus, bevegelsesmønster, sa...
  • åpning

    substantiv det å åpne(s), det å åpne(s) det å åpne(s), det å åpne(s), det å åpne(s) det å åpne(s), det å åpnes...
  • sy

    verb arbeide med nål og tråd, ha som yrke å arbeide med nål og tråd, feste med sting (med nål og tråd), besette, dekke, pryde med noe som blir fes...
  • sammen

    adverb i fellesskap (i handling, virksomhet), i gjensidig kommunikasjon, i samliv, ekteskap i selskap, til møte, samling e.l. i, til flokk, gruppe e.l., i, til en (uordnet) masse, hau...
  • orden

    substantiv rekkefølge som noe er plassert i eller finner sted i, oppstilling eller manøvrering i en bestemt rekkefølge, etter et bestemt system regulert, festnet sosialt for...
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...
  • rekke

    substantiv (mer eller mindre regelmessig) rad (av skikkelser, tegn, punkter, formasjoner, gjenstander e.l.), følge, rad av tall eller tegn på en kupong, geledd, linje av soldater, k...
  • dele

    verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...
  • tykk

    adjektiv som har forholdsvis stor avstand mellom to motstående flater, som har (en bestemt) tykkelse, fremstilt av kraftig, ofte bløtt materiale, som består av, rommer mange...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt