Det Norske Akademis Ordbok

rytme

Likt stavede oppslagsord
rytme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rytmen, rytmer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rytmen
ubestemt form flertall
rytmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`tmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin rhythmus, fra gresk rhythmos 'bølgebevegelse'; jf. tysk Rhythmus, engelsk rhythm, fransk rythme
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(regelmessig) veksling i trykk og intensitet i musikk, tale eller poesi
1.1 
metrikk
 metrisk form
1.2 
i flertall
 melodier som følger en rytme
; musikk med karakteristisk (danse)rytme
2 
bevegelsesmønster, sansevirksomhet e.l. som i sitt forløp veksler regelmessig (f.eks. i organbevegelse, lyd, visuell oppfatning, følelser)
2.1 
forløp av arbeid, liv, utvikling i regelmessig tilbakevendende skiftninger
2.2 
litterært
 forhold mellom enkeltdeler som fremkaller et harmonisk inntrykk
; forløp av linjer, konturer i landskap e.l. i regelmessig veksel (ved stigning og synkning)
1 
(regelmessig) veksling i trykk og intensitet i musikk, tale eller poesi
 | jf. metrum, takt, puls, rytmus
EKSEMPLER
  • rim og rytme
  • setningens rytme
  • eggende rytmer
  • bevege seg til rytmene
  • Wildenvey brakte inn en ny rytme i norske vers
SITATER
  • vi ser også på latinsk område hvordan forandringen i rytmen [i talespråket] avspeiler sig i metrikken
     (Bidrag til bondesamfundets historie II 326 Alf Sommerfelt 1933)
  • hos moderne komponister som Stravinski finner en partier som består av bare rytme uten melodi
     (Børre Qvamme Musikk 12 1944)
  • nye rytmer og nye tempi
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • musikken [begynte], bare rytmer først, så kom det melodi
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar LBK 2000)
1.1 
metrikk
 metrisk form
UTTRYKK
stigende rytme
rytme hvor den fremhevede stavelsen kommer sist i versefoten
fallende/synkende/dalende rytme
rytme hvor den fremhevede stavelsen kommer først i versefoten
ubunden rytme
rytme som varierer, som ikke følger et fast skjema
frie rytmer
rytmer som ikke er bundet av metrum
  • Wergeland bruker frie rytmer i diktet «Til Foraaret»
1.2 
i flertall
 
rytmer
 melodier som følger en rytme
; musikk med karakteristisk (danse)rytme
EKSEMPEL
  • danseorkesteret spiller latinamerikanske rytmer
SITAT
2 
bevegelsesmønster, sansevirksomhet e.l. som i sitt forløp veksler regelmessig (f.eks. i organbevegelse, lyd, visuell oppfatning, følelser)
EKSEMPLER
  • blodets rytme
  • løperen kom straks inn i en fin og lett rytme
  • finne rytmen
SITATER
  • [hesten] hugger sin faste rytme i isen
     (Per Mork Høstbrand 79 1918)
  • [granatene hvinte] i en rytme som senket og hevet sig i en stadig fullkomnere presisjon
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 245 1938)
2.1 
forløp av arbeid, liv, utvikling i regelmessig tilbakevendende skiftninger
 | jf. døgnrytme
EKSEMPLER
  • døgnets rytme
  • vår tids rytme
SITATER
  • det viktigste er at dagen følger en bestemt ordning, at livet får sin rytme, ganske som søvnen har sin rytme
     (Tidens Tegn 1936/293/2/5)
  • [i tidligere tider] falt året i en markert tilvirkningsperiode og en overveiende forbruksperiode. Men denne jevne rytme blev brutt av de nye næringsveiene
     (Norsk kulturhistorie III 44 1938)
  • evighedens endeløse kredsløb. Naturens evige rytmer
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 355 1897)
  • solens gang og andre naturlige rytmer bestemte aktivitetene
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • tilværelsen på cellen hadde blitt livet mitt, fengselets rytme var blitt min rytme
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2.2 
litterært
 forhold mellom enkeltdeler som fremkaller et harmonisk inntrykk
; forløp av linjer, konturer i landskap e.l. i regelmessig veksel (ved stigning og synkning)
EKSEMPEL
  • åslinjenes lange, rolige rytme
SITAT
  • signaturen [er] som fingeravtrykket, unikt og umulig å forfalske … Linjens rytme, linjens bølge
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)