partikularisere
verb
MODERAT BOKMÅLpartikulariserte, partikularisert, partikularisering 
preteritum
partikulariserte
perfektum partisipp
partikularisert
verbalsubstantiv
partikularisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[partikularise:´rə]
ETYMOLOGI
jf. tysk partikularisieren, engelsk particularize; avledet
med suffikset -isere av senlatin particularis; jf. partikulær
BETYDNING OG BRUK
behandle eller oppfatte som isolerte enkeltfenomener
; fremstille som enkeltdeler
| til forskjell fra f.eks. universalisere, generalisere
SITATER
-
deres kamp mot denne absurde partikularisering får … dem til å sikte mot det universelle(Vinduet 1973/nr. 2/18)
-
[filosofen Oswald] Spengler finner en nøkkel til partikularisering av historien i en rekke uavhengige prosesser