Det Norske Akademis Ordbok

kobling

kobling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koblingen, koblinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koblingen
ubestemt form flertall
koblinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`bliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til koble, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å koble(s)
; forbindelse
SITATER
  • i begynnelsen hadde hun til og med kjent at det fantes en kobling mellom [henne og kjærestens sønn]
     (Lotta Elstad Et eget rom 54 2014)
  • den tette koblingen mellom klima og naturtap er åpenbar, ikke minst fordi økosystemene tar hånd om over halvparten av våre CO2-utslipp
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 10 2024)
2 
teknikk
 mekanisme eller anordning som forbinder enkeltdeler
3 
teknikk
 maskindel som danner (fast, bevegelig eller løsbar) forbindelse mellom to (roterende) aksler eller mellom motor og drivaksel og derved overfører energi
; clutch
4 
IT
 hyperlenke