Det Norske Akademis Ordbok

"egne tanker"

38 treff

  • realitetssvikt

    substantiv svikt i evnen til å vurdere hva som er faktiske forhold og hva som er uttrykk for egne tanker og forestillinger ...
  • mindfulness

    substantiv teknikk som søker å gi livsmestring gjennom (meditativ) oppmerksomhet rettet mot egne tanker og egen kropp ...
  • selvregulering

    substantiv det å regulere egne tanker, følelser og adferd ...
  • eisegese

    substantiv det å lese inn i en tekst (særlig Bibelen) noe som ikke står der, eller ikke er ment, ofte sine egne tanker eller ideer ...
  • oppskakelse

    substantiv det å være oppskaket, rystet, forferdet ...
  • metakognitiv

    adjektiv som gjelder metakognisjon ...
  • lærelogg

    substantiv notat skrevet av elev i tilknytning til et emne som gjennomgås eller har vært gjennomgått, f.eks. om hva man har lært, hva man synes om emnet eller hva som var...
  • metakognisjon

    substantiv overordnet bevissthet om egen kognisjon, tenkning ...
  • visdomslære

    substantiv lære full av visdom, filosofi ...
  • anspore

    verb tilskynde ...
  • reddes

    verb føle redsel ...
  • oppfølgingsspørsmål

    substantiv spørsmål som stilles en samtalepartner for å få mer informasjon eller få klarhet i noe ...
  • oversyn

    substantiv utsyn, oversikt ...
  • orwellsk

    adjektiv totalitær (som samfunnet beskrevet i George Orwells roman 1984), som består eller preges av tåkeleggende omskrivninger og eufemismer ...
  • tobent

    adjektiv som har to ben, som har to ben særlig til forskjell fra firbent ...
  • distré

    adjektiv som er oppslukt av egne tanker i stedet for det som foregår her og nå, som vitner om, er preget av distraksjon ...
  • åtak

    substantiv sterk anstrengelse, større, omfattende tiltak, angrep anfall av sykdom ...
  • fortenkt

    adjektiv som er borte i sine egne tanker og ikke legger merke til noe omkring segtrykket av triste tanker, ...
  • upåaktet

    adjektiv som ikke er, blir påaktet ...
  • øyeblikkelig

    adjektiv som tilhører øyeblikket, samme stund, plutselig (og uventet), som (bare) varer, viser seg i et kort øyeblikk i samme stund ...
  • selskapelighet

    substantiv det å være selskapelig, sosial, selskapelig omgang ...
  • volum

    substantiv (mål for) del av rommet som en gjenstand opptar, kvantum jf. romfang, kubikkinnhold, styrke ved gjengivelse av lyd, stemmes eller musikkinstruments fylde (og styrke) bind, (stor...
  • kontakt

    substantiv berøring, berøring mellom en eruptiv bergart og en annen som den har brutt gjennom eller lagt seg inntil berøring mellom to deler i en elektrisk ledning slik at s...
  • fortapt

    adjektiv bortkommen, som er gått eller er dømt til å gå (religiøst, moralsk) til grunne, som må gå til grunne, hensunken (i tanker om, i betraktn...
  • tukte

    verb oppdra med avstraffelse, straffe ved å rise, slå, pryle, straffe, refse (en synder) med motgang, prøvelser e.l., tvinge ved overtalelse, slå (i kamp eller...
  • virre

    verb gjøre flere bevegelser frem og tilbake (med kroppen), bevege (kroppsdel) hurtig fra side til side fare, bevege seg i dreiende, virvlende flukt eller bevegelse, være i (s...
  • ære

    verb tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.), holde i ære, respektere, berømme hedre ved utmerkels...
  • samvittighet

    substantiv indre følelse som er veiledende for en persons oppfatning av hva som er moralsk rett og galt, bevissthet om å ha handlet moralsk rett eller galt i en bestemt situasjon, p...
  • vis

    adjektiv klok og lærd, vis person, allvitende, som vitner om at noen forstår eller er informert om noe klok ...
  • tanke

    substantiv det å tenke på, være opptatt av noe, omtanke forestilling som fyller bevisstheten, helhet av forestillinger som bevisstheten rommer idé, innskytelse (som dann...
  • vekt

    substantiv (mål for) tyngde (angitt i metriske enheter som kilo, pund e.l.), press, trykk skapt av stor tyngde (av noe som bæres, hviler på noe(n)) jf. tørrvekt, overvek...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • synke

    verb (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe), ikke (lenger) holde seg flytende (og gå til bunns), gå ned (og forsvinne bak horisonten), forsvinne, senke seg, (langs...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...
  • bare

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) ikke annet (eller andre) enn, utelukkende, på noen mulig måte, bortsett fra at ...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt