Det Norske Akademis Ordbok

distré

distré 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[distre:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk distrait, perfektum partisipp av distraire, av latin distrahere; se distrahere
BETYDNING OG BRUK
1 
som er oppslukt av egne tanker i stedet for det som foregår her og nå
; tankespredt
; glemsk
; åndsfraværende
EKSEMPEL
  • han er blitt svært distré på sine gamle dager
SITATER
  • det er forfærdelig saa distræt du er, du er ikke rolig et øieblik
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 180)
     | urolig
  • jeg var ikke ulykkelig. Jeg var bare distræt – tankefuld som det heter
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 257 1927)
  • han hadde kanskje vært litt distré på grunn av alt arbeidet med oppussingen, men det hadde vært fint [å se ham] likevel
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • den distré resepsjonisten ville be meg gjenta [navnet], ikke bare én, men flere ganger
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2 
om oppførsel, ytring e.l.
 som vitner om, er preget av distraksjon
SITATER
  • han gav korte og distræ svar paa alle Lills spørsmaal
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 160)
  • han pattet distré på den brunsvarte langpipen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)