Det Norske Akademis Ordbok

anspore

anspore 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLansporing
verbalsubstantiv
ansporing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk anspornen, grunnbetydning 'drive hesten frem med sporene', sammensatt av an og spornen 'spore, drive frem'; se spore
BETYDNING OG BRUK
tilskynde
; inspirere
; egge
EKSEMPLER
  • anspore noen til noe
  • medgangen ansporet til ytterligere innsats
  • virke ansporende
SITATER
  • ansporende måte å undervise på
     (Einar Aas Kristiania katedralskole i det nittende århundre 242 1935)
  • [operakveldene] ansporet ham til selv å prøve seg som operakomponist
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • hun arbeider alltid 101% oppslukt, … bare det å iaktta henne ansporer mine egne tanker
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)