Det Norske Akademis Ordbok

fortapt

fortapt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av fortape
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bortkommen
2 
religion, bibelspråk
 som er gått eller er dømt til å gå (religiøst, moralsk) til grunne
3 
som må gå til grunne
; dømt til å omkomme
4 
hensunken (i tanker om, i betraktning av noe)
5 
overveldet, stum, målløs av forbauselse, forundring e.l.
; betatt, henført
6 
oppgitt
; hjelpeløs
1 
bortkommen
EKSEMPEL
  • den fortapte sønn
     | se Luk 15,11–32
SITATER
  • ak, min Peer! Mit fortabte lam!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 58)
  • jeg ville jo bare komme til ham slik den fortapte sønn vender hjem til sin far
     (Axel Jensen Ikaros 132 1957)
  • uten mat, ski, våpen og ammunisjon er de redningsløst fortapt
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 482 1999)
2 
religion, bibelspråk
 som er gått eller er dømt til å gå (religiøst, moralsk) til grunne
SITAT
  • gør hans gerning eller svig ham, ligefuldt er du fortabt!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 257)
UTTRYKK
gå fortapt
 (jf. tysk verlorengehen 'gå tapt, gå til spille, komme bort')
i nyere bibelspråk
 gå religiøst, moralsk til grunne
 | jf. eldre fortapes
  • for så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv
     (Joh 3,16)
     | 1930: fortapes
  • [Peer Gynt møter] kløktige motstandere som knappestøper og fotograf og skal bevise at han har rett til å eksistere som selvstendig person – eller også gå fortapt
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsens «Peer Gynt» 129 1967)
  • i oppregningen av dem som gikk fortapt av kjærlighet, går Dante fra antikken frem til Tristan og havner i sin egen tid gjennom møtet [i helvete] med Paolo og Francesca
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 120)
fortapt sjel
1 
religiøst språk
 sjel som er dømt til fortapelse
  • den seige salmesangen løfter dårenes fortapte sjeler opp i himmelen
     (Truls Øra Aporia 81 1985)
  • hun hadde tenkt å fortelle dem om Jesus og skissere framtidsutsiktene for deres fortapte sjeler
     (Tor Edvin Dahl Basunen 173 2006)
2 
overført
 bortkommen person
 | jf. sjel
  • han var komisk mer enn noe annet, en fortapt sjel, i det som for ham måtte fortone seg som en mer avskyelig verden desto mer normale de menneskene som omga ham var
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 94 1998)
3 
som må gå til grunne
; dømt til å omkomme
EKSEMPEL
  • da han drev mot fossen, trodde han at han var fortapt
SITAT
  • snarlig det fortabte land [Ungarn] maaskee et andet Polen vorder!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 30)
4 
hensunken (i tanker om, i betraktning av noe)
SITATER
  • [Irene] smiler som fortabt i en erindring
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 153 1899)
  • han gaar der og snakker sig væk fortabt i alle sine hundrede ideer
     (Jonas Lie Faste Forland 74 1899)
  • Høegh havde været fortabt i stum undren over Weydahl
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 141)
  • jeg må ha stått lenge fortapt i mine egne tanker
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 55 1998)
5 
overveldet, stum, målløs av forbauselse, forundring e.l.
; betatt, henført
EKSEMPEL
  • de er helt fortapt i hverandre
SITATER
  • saa standsed folket i solens glands og stirred fortabt mod fjeldet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 61)
  • jeg er fortapt over Dem!
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 194 1915)
  • det var et syn at se hendes fortabte ansigt
     (Knut Hamsun Rosa 85 1908)
  • hun blir stående fortapt med det [kjoletøyet] i hånden
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 24 1929)
6 
oppgitt
; hjelpeløs
SITATER