Det Norske Akademis Ordbok

oppskakelse

oppskakelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppskake, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å være oppskaket, rystet, forferdet
; oppskakethet
SITATER
  • Helene leste brevet i stigende oppskakelse
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 247 1997)
  • da hun igjen satt over sytøyet, hamret hjertet hennes av oppskakelse over hennes egne tanker
     (Toril Brekke Sara 373 2001)
  • å stå på terskelen til en alvorlig depresjon som følge av en kraftig oppskakelse
     (Olav Angell Oslo i demring 81 2002)