MODERAT BOKMÅLminnet / minte, minnet / mint, minning 
preteritum
minnet / minte
perfektum partisipp
minnet / mint
verbalsubstantiv
minning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE 
1
fremkalle en (glemt) forestilling (om noe) på ny (hos
noen)
UTTRYKK
minne om
1
vekke minne om
; få til å huske, ta i betraktning e.l.
-
minne noen om ens plikt
-
mind mig ikke om, hvad der var
-
jeg ved, jeg har skylden. Hvad gavner, jeg mindes derom?
-
jeg minte henne om nogle linjer hos Paulus
-
[alle disse ting] mindede hende om tusinde kjære, lykkelige stunder
-
Ung Willatz mindte ham om den tid da han kom til Segelfoss som konge fra eventyret
-
hun minner ham ustanselig om det meningsløse i prosjektet(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
-
igjen må jeg minne om hvilke krefter jeg måtte bruke for å holde meg i tømme(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2
ved en viss likhet vekke ens forestilling om
; lede tanken på
| jf. ligne
-
[fjellene] mindede meget om basaltfjelde
-
[han] minded om spædkalv i fodlaget
-
hun hadde et bredt ansikt med to øyne som satt langt fra hverandre og som minnet om storøyde fiskers(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
jeg kan se at svarttrostens nebb minner om en blyantspiss(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
minne på
hjelpe til å huske
-
minn meg på at jeg leser av måleren
-
hun skulle være takknemlig om noen minnet henne på helt opplagte ting som hun lett kunne glemt
1.1
foreldet, litterært,
uten preposisjonsfrase
vekke (ens) minner
SITATER
-
djævlen stå i alt, som minder!
-
alting mindede hende
2
refleksivt
minne seg
nå sjelden
(igjen) dukke frem (for ens tanke, i ens følelse e.l.)
; (igjen) melde seg
SITAT
-
den gamle, foragtfulde uvilje mot Elines datter mindet sig, da Margret kastet sig ind til hende
3
som s-verb (med refleksiv grunnbetydning)
minnes
huske
; erindre
; komme i hug
EKSEMPEL
-
så vidt jeg kan minnes
SITATER
-
jeg mindes det saa grant, som om jeg saa hende for øinene mine
-
ja, du minds vel på Lunde forleden?
-
den tale har han nu holdt i alle de år, jeg kan mindes
-
han mindedes ensomme fjeldvand, øde hejer
-
så ofte de kunde mindes et jordskjælv, havde der fulgt en mild vinter efter
-
saan og saan hadde han hørt, hvis han husket ret – men han kunde ikke saa nøie mindes
-
ræglen var fra Mære, hun mindtes den vel
-
venneflokken minds dig ikke længer
-
så gjorde han en feil som jeg aldri kan minnes uten å smile
-
gamle folk minnes alltid både vondere og lysere tider enn de som er nå
-
arkaiserende, med tilknyttet refleksivt objektmindes dig kun hine kvinder i fremmede lande| husk bare på
3.1
mest foreldet, med passiv betydning
bevares i minnet
; huskes
SITATER
-
og er han fjernet fra os end, han mindes høit blandt sine mænd
-
det er ei længe siden, – det mindes vel endnu
3.2
dvele ved i minnet (i respekt, takknemlighet, vemod) gjennom
tilstelning, seremoni e.l.
EKSEMPEL
-
vi er samlet for å minnes de omkomne
4
ha tilstelning, seremoni e.l. til minne om
EKSEMPEL
-
avdøde ble minnet gjennom ett minutts stillhet