vekke substantiv BØYNINGen; vekken, vekker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vekken ubestemt form flertall vekker UTTALE[ve`k:ə] ETYMOLOGI til vekke (verb) BETYDNING OG BRUK mest dialektalt stokk med bred jernspiss til å hugge hull i isen med ; isvekke ; ispil
