Det Norske Akademis Ordbok

drasse

drasse 
verb
BØYNINGdrasset, drasset, drassing
UTTALE[dra`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. færøysk, svensk drassa og norrønt dragsast; se også dragse
BETYDNING OG BRUK
slite
; streve
UTTRYKK
drasse på
muntlig
 bære på, dra på, slepe på (noe tungt)
  • i løpet av sekunder har de strødd rundt seg med alt småbarnsforeldre drasser på
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • – Det er hun norske, sa Emily. – Hun som drasser på lillesøsteren sin
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
komme drassende med
1 
muntlig
 komme bærende med
  • hver kveld kommer en af dem drassende med en lang trompet
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 58 1926)
  • – Det er så deilig å komme litt ut blant folk, sier hun like henført hver gang jeg støtter henne ut fra polet, drassende på fire røde og en Brandy Spesial
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
2 
muntlig, overført
 komme trekkende med
  • hun [kommer] drassende med enda en av disse patetiske unnskyldningene
     (Vinduet 2005 LBK)