Det Norske Akademis Ordbok

belg

belg 
substantiv
BØYNINGen; belgen, belger
UTTALE[belg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt belgr; dansk bælg, svensk bälg, tysk Balg, engelsk belly 'vom, buk', bellows (flertall) 'blåsebelg'; beslektet med bl.a. bulen og bølge
BETYDNING OG BRUK
helflådd skinn av (rov)dyr
 | jf. revebelg
1.1 
skinn, pels på levende dyr
SITAT
  • birkebeinerne [skal] sande, hvor svært det er, at krænge bælgen af slige varger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 132 1872)
(skinn)sekk, til forskjellig bruk
 | jf. blåsebelg
SITATER
  • karer og kvinder med barn i belg
     (Olaf Bull Nye digte 34 1913)
  • et digert dampmaskineri til å drive belgene
     (Richard Herrmann Victoria 247 1987)
2.1 
SITAT
  • han er smed og hun hjelper ham med belgen
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
2.2 
musikk
 luftmagasin i bestemte instrumenter (f.eks. trekkspill, harmonium og (eldre) orgel) som luft presses ut fra for å lage lyd
 | jf. belginstrument
SITAT
  • brystet mitt vida seg ut som belgen på et trekkspill
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
UTTRYKK
dra belgen
muntlig
 spille trekkspill
  • [NN] har spilt trekkspill nesten hele livet, og det går neppe en dag uten at han må ta fram instrumentet og dra belgen
     (Telemarksavisa 02.12.2011/28)
trå belgen
om eldre forhold
 drive luft fra belgen til orgelpipene ved å trå vekselvis på to pedaler
  • før kirkeorglene ble elektriske, måtte noen trå belgen for at det skulle bli lyd i instrumentet
     (Glåmdalen 23.09.2013/15)
2.3 
belglignende del på gammel kameratype
mest dialektalt, om mageregionen
SITAT
  • bælgen gik paa dem [sauene]
     (Peter Egge Hansine Solstad 8 1925)
     | pusten
botanikk
 enrommet kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad (og som etter modningen som regel springer opp langs buk- og ryggsøm)
som siste ledd i sammensetning brukt nedsettende om person