inndra - Det Norske Akademis ordbok

inndra

verb

MODERAT BOKMÅLinndragning, inndragelse

verbalsubstantiv

inndragning, inndragelse

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

sammensatt av inn og dra; se også inndragning og inndragelse

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

jus, om myndighet

beslaglegge ting som er ervervet ved eller som kan settes i forbindelse med straffbar handling

; konfiskere

1.1

jus, om myndighet

frata og derved påføre rettighetstap

1.2

kalle inn til innløsning og erklære ugyldig

1.3

oppheve

; avskaffe

trekke inn (som tema i diskusjon e.l.)

foreldet, intransitivt

dra

; reise

3.1

foreldet

dra, trekke inn

jus, om myndighet

beslaglegge ting som er ervervet ved eller som kan settes i forbindelse med straffbar handling

; konfiskere

SITATER

[travpremiene] bør inndraes

(Dagbladet 1934/204/1/5–6)
[kongen] inndro omtrent halvparten av den jorda de tsjekkiske adelsmennene hadde eid

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)

1.1

jus, om myndighet

frata og derved påføre rettighetstap

SITATER

han hadde fått inndratt førerkortet

(Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
i allmennspråk

hun må inndra mobiltelefonene deres

(Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)

1.2

kalle inn til innløsning og erklære ugyldig

EKSEMPEL

1.3

oppheve

; avskaffe

SITATER

[jeg har] tænkt paa at foreslaa min post inddragen

(Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
etter et halvt år søkte Kant stilling som professor … men da hadde regjeringen alt inndratt professoratet

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
min advokatbevilling var inndradd inntil videre

(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)