Det Norske Akademis Ordbok

inndra

inndra 
verb
BØYNINGinndragning, inndragelse
ETYMOLOGI
sammensatt av inn og dra; se også inndragning og inndragelse
BETYDNING OG BRUK
jus, om myndighet
 beslaglegge ting som er ervervet ved eller som kan settes i forbindelse med straffbar handling
; konfiskere
SITATER
  • [travpremiene] bør inndraes
     (Dagbladet 1934/204/1/5–6)
  • [kongen] inndro omtrent halvparten av den jorda de tsjekkiske adelsmennene hadde eid
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
jus, om myndighet
 frata og derved påføre rettighetstap
SITATER
  • han hadde fått inndratt førerkortet
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
  • i allmennspråk
     
    hun må inndra mobiltelefonene deres
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
1.2 
kalle inn til innløsning og erklære ugyldig
EKSEMPEL
  • alle tusenkronersedlene ble inndratt
1.3 
oppheve
; avskaffe
SITATER
  • [jeg har] tænkt paa at foreslaa min post inddragen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
  • etter et halvt år søkte Kant stilling som professor … men da hadde regjeringen alt inndratt professoratet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • min advokatbevilling var inndradd inntil videre
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
trekke inn (som tema i diskusjon e.l.)
SITAT
foreldet, intransitivt
 dra
; reise
SITAT
  • kongen [skal] en sollys stund inddrage til sommerhvile [i Oscarshall]
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 60)
3.1 
foreldet
 dra, trekke inn
SITAT
  • han hørte Walla komme tungt inddragende i gangen med sine kurve
     (Jonas Lie Gaa paa! 163 1882)