båren - Det Norske Akademis ordbok

båren

adjektiv

BØYNINGbåret, i denne betydningen bårent, bårne

UTTALE[bå:`r(ə)n]

ETYMOLOGI

perfektum partisipp av bære

BETYDNING OG BRUK

brukt som sisteledd i sammensetninger

som blir båret

1.1

som blir transportert på en bestemt måte

| jf. flybåren, jetbåren

1.2

medisin, om sykdom, smitte

som blir overført på en bestemt måte

| jf. flåttbåren, lusebåren, matbåren, vannbåren

poetisk, ofte arkaiserende, især brukt som sisteledd i sammensetninger

født

| jf. adelsbåren, fullbåren, jevnbåren, nybåren, ubåren

SITATER

jeg [Peer Gynt] er baaren til en gjildere død [enn drukningsdøden i elven]

(Henrik Ibsen Samlede verker VI 69)
jeg er båren til en gildere død

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 20)
en ringe flok i vråen bårne

(Henrik Ibsen Brand (1885) 243)
jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 396)

UTTRYKK

født og båren

litterært

født

; båren

[vår ungdom] vil altfor sikkert være enig med Wessel i, at smørrebrød er ikke mad. Den er født og båren til bordene med mad på, forskrækkelig megen mad på

(Camilla Colletts Skrifter IX 137)