Det Norske Akademis Ordbok

båren

båren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbårent, bårne
nøytrum
bårent
flertall
bårne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå:`r(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bære i betydningen 'føde'; samme ord som -båren (sammensetningsledd)
BETYDNING OG BRUK
litterært, ofte arkaiserende, særlig brukt som sisteledd i sammensetninger
 født
 | jf. adelsbåren, fullbåren, jevnbåren, nybåren, ubåren
SITATER
  • jeg er båren til en gildere død [enn drukningsdøden i elven]
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 20)
  • en ringe flok i vråen bårne
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 243)
  • jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 396)
  • vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller, uten den
     (Erik Bye Byes beste 109)
     | i visen «Vårherres klinkekule»
UTTRYKK
født og båren
litterært
 født
  • [vår ungdom] vil altfor sikkert være enig med Wessel i, at smørrebrød er ikke mad. Den er født og båren til bordene med mad på, forskrækkelig megen mad på
     (Camilla Colletts Skrifter IX 137)
  • Johan Nordahl Brun som var trønder født og båren, kaller uten å blues Bergen for sin fedreneby
     (Harald Noreng Udsigter fra Ulrikken av Johan Nordahl Brun 23 1962)