Det Norske Akademis Ordbok

båren

båren 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGbåret, i denne betydningen bårent, bårne
nøytrum
båret
nøytrum
bårent
flertall
bårne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå:`r(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bære
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt som sisteledd i sammensetninger
 som blir båret
1.1 
som blir transportert på en bestemt måte
 | jf. flybåren, jetbåren
1.2 
medisin, om sykdom, smitte
 som blir overført på en bestemt måte
 | jf. flåttbåren, lusebåren, matbåren, vannbåren
2 
poetisk, ofte arkaiserende, især brukt som sisteledd i sammensetninger
 født
 | jf. adelsbåren, fullbåren, jevnbåren, nybåren, ubåren
SITATER
  • jeg [Peer Gynt] er baaren til en gjildere død [enn drukningsdøden i elven]
     (Henrik Ibsen Samlede verker VI 69)
  • jeg er båren til en gildere død
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 20)
  • en ringe flok i vråen bårne
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 243)
  • jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 396)
  • vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller, uten den
     (Erik Bye Byes beste 109 2004)
     | i visen «Vårherres klinkekule»
UTTRYKK
født og båren
litterært
 født
; båren
  • [vår ungdom] vil altfor sikkert være enig med Wessel i, at smørrebrød er ikke mad. Den er født og båren til bordene med mad på, forskrækkelig megen mad på
     (Camilla Colletts Skrifter IX 137)