Det Norske Akademis Ordbok

"bli frisk"

42 treff

  • konvalesens

    substantiv rekonvalesens ...
  • sitteknute

    substantiv sittebensknute ...
  • friskne

    verb friske, (begynne å) bli frisk, friskne til ...
  • konvalesent

    substantiv rekonvalesent ...
  • råne

    verb bli frisk ...
  • kurasjon

    substantiv det å bli frisk fra sykdom ...
  • origami

    substantiv (figurer laget ved hjelp av) japansk papirbrettingskunst, (enkelt) figur laget ved hjelp av origami ...
  • myelomatose

    substantiv ondartet blodsykdom med ukontrollert vekst av plasmaceller i benmargen ...
  • arbeidspult

    substantiv bord til å arbeide (især skrive) ved ...
  • hovedårsak

    substantiv viktigste årsak ...
  • krye

    verb kvikne, bli frisk jf. kry, gjøre seg kry ...
  • uførhet

    substantiv det å være ufør ...
  • budgivning

    substantiv det å gi bud på noe (i en budrunde) ...
  • tilfriskne

    verb friskne til, på, friskne til, bli frisk (etter sykdom, svakhet e.l.) ...
  • overbelastning

    substantiv det å overbelaste(s) ...
  • miljøforandring

    substantiv forandring, skifte av miljø (især for sunn avveksling), forandring av miljø, fysiske livsvilkår ...
  • muskelgruppe

    substantiv gruppe av muskler på samme sted i kroppen (som sees i sammenheng) ...
  • ulystbetont

    adjektiv preget av ulyst, ubehag, manglende (umiddelbar) glede eller iver til forskjell fra lystbetont ...
  • bevegelighet

    substantiv det at noe(n) (lett) kan beveges eller bevege seg ...
  • hjertesmerte

    substantiv (fysisk) smerte i hjerteregionen, (sjelelig) smerte jf. hjerte ...
  • koordinasjon

    substantiv det å koordinere, få til å virke sammen, samspill mellom muskler (og muskelgrupper) ved kompliserte bevegelser koordinasjonstall ...
  • kjake

    substantiv kjeve, del av kinnet som er nærmest kjeven, kjeveben ...
  • restituere

    verb erstatte, hjelpe, bringe tilbake i (antatt) tidligere form, tilstand, gi en form som ligger nærmest mulig den antatt opprinnelige bli frisk eller uthviltfrisk eller uthvilt igj...
  • retirere

    verb trekke seg tilbake, bli frisk (igjen), jf. restituere, reparere ...
  • tilstivne

    verb bli stiv (med fremheving av den resulterende tilstanden), f.eks. hardne, miste bevegelighet, miste evne til forandring ...
  • lengsel

    substantiv det å lengte (etter noe), jf. hjemlengsel, dødslengsel, frihetslengsel, noe man lengter etter ...
  • kvikne

    verb våkne til liv, gi tegn til liv ved bevegelse føle seg styrket, opplivet, sette større fart i ...
  • tålmodig

    adjektiv som rolig og likevektig finner seg i å vente, som er preget av ro og likevekt (under venting, motgang e.l.) ...
  • husmor

    substantiv (hjemmeværende) kvinne som har ansvar for husholdningen i en familie, jf. matmor, husholderske, husbestyrerinne ved internat e.l. ...
  • lege

    verb gjøre frisk, helbrede, kurere (for kroppslig eller mental lidelse), få (sår) til å gro sammen og heles, bli frisk, bra (igjen) jf. legeveronika, legevendelro...
  • bedring

    substantiv det å bedres ...
  • øyenbryn

    substantiv rand av hår i pannen på menneske, rett over hver øyehule ...
  • ønske

    substantiv lyst til (eller lengsel, higen etter) å få, oppnå, oppleve noe bestemt, ord, utsagn e.l. som uttrykker noe man gjerne vil ha, få, oppnå, befaling eller s...
  • bestemme

    verb treffe avgjørelse om, utvelge, fastsette til bestemt skjebne, oppgave, bruk fatte en beslutning (om noe), innvirke avgjørende på, fastslå, stå (elle...
  • bra

    adjektiv god, i sin orden ikke liten, ordentlig, ærlig og redeligærbar jf. brav ...
  • råd

    substantiv forsyning, utvei(lege)middel, mulighet (til å gjøre, utføre noe), mulighet (i sin alminnelighet) ...
  • frisk

    adjektiv fersk, som liver opp ofte til forskjell fra doven, bedervet, vissen, nylig oppstått, dannet, som ikke er utmattet eller svekket, fornyet, uforferdet oppkvikkende, sterk sterk, ...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • en

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: tallord og ubestemt artikkel), pronomen (ubestemt) hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt