kvikne - Det Norske Akademis ordbok

kvikne

verb

BØYNINGkviknet, kviknet, kvikning

UTTALE[kvi`knə]

ETYMOLOGI

av norrønt kvikna 'livne, få liv; bli frisk'; jf. kvikk

BETYDNING OG BRUK

våkne til liv

; bli levende

SITAT

hun kjendte en ubændighet kvikne i sig

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 235 1925)

1.1

arkaiserende, sjelden, om foster

gi tegn til liv ved bevegelse

SITAT

føle seg styrket, opplivet

; komme til krefter

SITATER

da hun havde taget sig en pris tobak, kviknede hun

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 11 1879)
hvor det skal kvikne i vor ængstelige vært ved atter at se dig i forgrunden

(Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 63 1908)
du pleier jo alltid å kvikne utover kvelden og være den siste i seng

(Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)

UTTRYKK

kvikne til

bli friskere

[den syke] kviknede mærkværdig til ved at hilse paa ham

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 209)
han var kviknet til, da de havde faaet heldt varm kaffe i ham

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 44 1904)

bli mer opplivet

; komme i bedre humør

Randulf var i perlehumør, og Worse kviknede ogsaa til

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 223 1882)
hun kviknet alltid til når det kom folk

(Marita Fossum Forestill deg LBK 2005)
jeg vet ikke om det var rødvinen eller multekremen som gjorde susen, men den litt trette og leie biskopen kviknet til

(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
nå var det som han plutselig kviknet til efter lang tids uvirksomhet

(Terje Stigen Krigen LBK 1989)
allerede etter én slurk kaffe kvikner jeg til

(Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)

kvikne opp

kvikke opp

sjelden

sette større fart i

; gjøre kvikkere, raskere

SITAT

om igjen og om igjen hadde glæden over dem kviknet hendes hjertes slag

(Sigrid Undset Husfrue 411 1921)