Det Norske Akademis Ordbok

kvikne

kvikne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkviknet, kviknet, kvikning
preteritum
kviknet
perfektum partisipp
kviknet
verbalsubstantiv
kvikning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`knə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kvikna 'livne, få liv; bli frisk'; jf. kvikk
BETYDNING OG BRUK
våkne til liv
; bli levende
SITAT
1.1 
arkaiserende, sjelden, om foster
 gi tegn til liv ved bevegelse
SITAT
  • ved tyve uker skulde det kvikne, visste hun
     (Sigrid Undset Husfrue 13 1921)
føle seg styrket, opplivet
; komme til krefter
SITATER
UTTRYKK
kvikne til
1 
bli friskere
  • [den syke] kviknede mærkværdig til ved at hilse paa ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 209)
  • han var kviknet til, da de havde faaet heldt varm kaffe i ham
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 44 1904)
2 
bli mer opplivet
; komme i bedre humør
  • Randulf var i perlehumør, og Worse kviknede ogsaa til
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 223 1882)
  • nå var det som han plutselig kviknet til efter lang tids uvirksomhet
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • allerede etter én slurk kaffe kvikner jeg til
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • hun kviknet alltid til når det kom folk
     (Marita Fossum Forestill deg LBK 2005)
  • jeg vet ikke om det var rødvinen eller multekremen som gjorde susen, men den litt trette og leie biskopen kviknet til
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
kvikne opp
sjelden
 sette større fart i
; gjøre kvikkere, raskere
SITAT
  • om igjen og om igjen hadde glæden over dem kviknet hendes hjertes slag
     (Sigrid Undset Husfrue 411 1921)