koordinasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koordinasjonen, koordinasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koordinasjonen
ubestemt form flertall
koordinasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koår-dinaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til koordinere, nydannelse etter latinsk mønster; jf. tysk Koordination, engelsk co-ordination; i denne
betydningen forkortet form av koordinasjonstall
BETYDNING OG BRUK
1
det å koordinere(s)
; samordning
SITATER
-
koordinasjonen (samspillet mellom nerver og muskler)
-
der trenges … en koordinasjon mellom de forskjellige eksperter som behersker de enkelte sider av samme arbeidsfelt(Østlandets Blad 1968/90/8/3)