koordinasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koordinasjonen, koordinasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koordinasjonen
ubestemt form flertall
koordinasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koår-dinaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til koordinere, nydannelse etter latinsk mønster; jf. tysk Koordination, engelsk co-ordination; i denne
betydningen forkortet form av koordinasjonstall
BETYDNING OG BRUK
1
det å koordinere, få til å virke sammen
; samordning
; koordinering
SITATER
-
en sterkere koordinasjon av de vitenskapelige bibliotekers virksomhet(Bok og bibliotek 1967/370)
-
der trenges … en koordinasjon mellom de forskjellige eksperter som behersker de enkelte sider av samme arbeidsfelt(Østlandets Blad 1968/90/8/3)
1.1
fysiologi
samspill mellom muskler (og muskelgrupper) ved kompliserte
bevegelser
SITATER
-
oppøve koordinasjonen
-
bak i hjernen finner vi sentrene for syn, balanse og koordinasjon(Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 139 2021)
-
koordinasjon er den evnen du har til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og omgivelsene. Rytme, balanse, tilpasset kraftinnsats, øye–hånd/fot-samarbeid, reaksjonsevne og romorientering er eksempler på egenskaper som påvirker koordinasjonen(Asbjørn Gjerset et al. Gym (2024) 86)