Det Norske Akademis Ordbok

krye

krye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkryet, kryet, krying
preteritum
kryet
perfektum partisipp
kryet
verbalsubstantiv
krying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kry
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 kvikne
 | jf. kry
SITAT
  • [du skal] nok se, at jeg skal krye til igjen
     (Jacob Hilditch Enkle skjæbner 62 1922)
1.1 
refleksivt
 
krye seg
 bli frisk
; komme seg
sjelden
 gjøre seg kry
; oppføre seg hovent, hovmodig
SITAT
  • naturligvis kryede de sig derinde i generalstaben og troede de var fanden til karer
     (Hjalmar Christensen Far og søn 40 1915)