Det Norske Akademis Ordbok

restituere

restituere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrestituerte, restituert, restituering
preteritum
restituerte
perfektum partisipp
restituert
verbalsubstantiv
restituering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[restitue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin restituere, av re-, se re-, og statuere 'stille', se statuere; jf. fransk restituer, tysk restituieren
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 erstatte
; godtgjøre
; gi oppreisning
2 
hjelpe, bringe tilbake i (antatt) tidligere form, tilstand
SITATER
  • slekt og venner hadde møtt op for at hilse den restituerte borger velkommen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 176 1923)
     | borgeren som var gjeninnsatt til sin tidligere rang
  • når fanger skal restitueres tilbake til samfunnet
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
2.1 
filologi, språkvitenskap
 gi en form som ligger nærmest mulig den antatt opprinnelige
EKSEMPEL
3 
refleksivt
 
restituere seg
 bli frisk eller uthvilt
; komme seg
EKSEMPLER
  • kroppen har behov for å restituere seg etter trening og konkurranse
  • hun restituerte seg raskt etter skaden
SITATER
  • forbausende, tenkte han, hvor lett det allikevel gikk an å restituere seg etter en blackout
     (Ketil Bjørnstad Ludvig Hassels tusenårsskifte 205 2000)
  • noe håp om restituering fantes … ikke, ikke engang i den grønnkledde legens vokabular
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
restituert
 frisk eller uthvilt igjen
SITATER
  • spøkefullt
     
    med et par krus palmevin på verandaen ble jeg ganske sikkert restituert
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • han vil være symptomfri om noen uker. Helt restituert om et halvt års tid
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)