Det Norske Akademis Ordbok

avstikkende

26 treff

  • stikkelhår

    substantiv grått (lyst) hår innsprengt i mørkere hårlag (f.eks. på hest, kanin) ...
  • særlighet

    substantiv (avstikkende, individuell) egenart ...
  • stikkelhåret

    adjektiv som har isprengte lyse (avstikkende) hår, som har gråsprengt hår ...
  • hvitsalet

    adjektiv som midt over ryggen har en stor flekk, sal med (avstikkende) hvit hårfarge ...
  • avslipe

    verb slipe vekk, bearbeide og kultivere ytterligere, befri for avstikkende egenheter jf. avslepen ...
  • avstikke

    verb stikke hull på (en beholder e.l.), tappe av (vin) fra ett fat til et annet, tappe avmerke, markere (opprinnelig ved spadestikk eller ved merke som stikkes i grunnen), jf. stikk...
  • avslepen

    adjektiv fritt for avstikkende trekk ...
  • svibel

    substantiv hyasint, person som virker påfallende eller avstikkende i utseende eller opptreden jf. nellik, plante ...
  • avfile

    verb slipe ved hjelp av en fil, fjerne avstikkende trekk finpusse ...
  • beatgenerasjon

    substantiv generasjon av unge mennesker (opprinnelig i kunstnermiljøer i San Francisco), som gjennom avstikkende klesdrakt og manerer vil realisere seg selv og uttrykke sosial protest jf....
  • bisarreri

    substantiv noe som er bisart (underlig, avstikkende) ...
  • badedrakt

    substantiv klesdrakt til bruk under bading, badetøy for kvinner, i ett stykke som dekker både over- og underkropp ...
  • bisarr

    adjektiv besynderlig ...
  • særling

    substantiv person med avstikkende, forskrudde egenheter i livsførsel, vaner og meninger ...
  • outrert

    adjektiv avstikkende ...
  • perpendikkel

    substantiv pendel i vegg-, taffel- eller slagur, avstikkende eller irriterende person ...
  • kostyme

    substantiv klesdrakt (særegen for en viss tid eller brukbar under bestemte forhold, ved bestemte anledninger), jf. badekostyme, drakt brukt i sceneopptreden, på karneval e.l., drak...
  • mannhaftig

    adjektiv mandig, maskulin ...
  • original

    substantiv noe opprinnelig, førstehånds (sett i forhold til kopi, etterligning, reproduksjon, avtrykk e.l.), jf. grunntekst, person med avstikkende særegenheter i levesett, t...
  • raritet

    substantiv det å være (sjelden og) underlig, besynderlig, merkelig, jf. kuriositet, sjelden eller underlig gjenstand, vare, matrett e.l.besynderlig, avstikkende (og sjeldent) fenome...
  • slipe

    verb gjøre (eggredskap) skarp(t), gjøre jevn, glatt, male tømmer til pulveraktig masse (med stor slipestein), slite og streve trutt og stadig (men med lite resultat), ...
  • sokk

    substantiv lavhælt, lett sko, brukt av skuespillere i romerske komedier, til forskjell fra koturne, (kortskaftet) strømpe, fotbekledning av tykk ull, også til å ha uten...
  • original

    adjektiv opprinnelig (og ikke kopi eller etterligning), som ikke bygger eller hviler på lån fra andre, ualminnelig ...
  • spetakkel

    substantiv bråk, uroligheter, (fornedrende) forlystelse avstikkende, underlig syn eller fremtoning ...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt