Det Norske Akademis Ordbok

bisarreri

bisarreri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bisarreriet, bisarrerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bisarreriet
ubestemt form flertall
bisarrerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bisarəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bizarrerie, avledet av bizarre, se bisarr; jf. suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
litterært
 noe som er bisart (underlig, avstikkende)
; bisart påfunn
SITATER
  • i [Schumanns symfoni i B-dur] ere bizarrerier som Gade aldrig vilde tillade sig
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 248)
  • [Ole Bull] har lagt bort en stor deel af de bizarrerier, hvormed han før slog om sig
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 247)
  • skjønt er det å høre i alle disse komposisjonene en velgjørende naturligbet, fri for alt det bisarreri som er så fremtredende hos mange komponister
     (Børre Qvamme Franz Schubert og hans verk 32 1952)