Det Norske Akademis Ordbok

avstikke

avstikke 
verb
BØYNINGavstikking
ETYMOLOGI
annet ledd stikke; i denne betydningen etter tysk abstecken 'kontrastere, stikke av'
BETYDNING OG BRUK
1 
stikke hull på (en beholder e.l.)
1.1 
ønologi
 tappe av (vin) fra ett fat til et annet
 | jf. omstikke
1.2 
metallurgi
 tappe
2 
litterært, eldre fagspråk
 avmerke, markere (opprinnelig ved spadestikk eller ved merke som stikkes i grunnen)
 | jf. stikk
SITATER
  • det gjaldt arbeid på lange strekninger, ikke bare avstikking av enkelte [is]flak
     (St. Hallvard 1949/6)
  • overført
     
    min livsgerning ligger afstukken foran mig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 215 1874)
  • overført
     
    afstikke grænser for den kejserlige magt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 437 1873)
3 
mest i presens partisipp
 stikke av
; være påfallende eller iøynefallende forskjellig (fra det normale, fra omgivelsene)
EKSEMPEL
  • en avstikkende frisyre
SITATER
  • den enkelte skuespillers naturlige hang til at udmerke sig afstikkende fra totaliteten
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 224)
  • en stygg gammel professordatter som får alle gategutter etter seg i kraft av sitt avstikkende, mannhaftige vesen
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 25 2000)